Alpramil (5 - 10 kg)
ATC-kode
Dyrearter
Hunder som veier minst 0,5 kg
Indikasjoner
Behandling av blandingsinfeksjoner med voksne cestoder og nematoder av følgende arter som er følsomme for prazikvantel og milbemycinoksim:
- Cestoder: Dipylidium caninum Taenia spp.
Echinococcus spp.
Mesocestoides spp.
- Nematoder:
Ancylostoma caninum
Toxocara canis Toxascaris leonina
Trichuris vulpis
Crenosoma vulpis (reduksjon av infeksjonsnivået)
Angiostrongylus vasorum (reduksjon av infeksjonsnivået av umodne voksne (L5) og voksne parasittstadier, se spesifikt behandlingsprogram og sykdomsforebyggende program under pkt. 4.9
«Dosering og tilførselsvei»)
Thelazia callipaeda (se spesifikk behandlingsplan under pkt. 4.9 «Dosering og tilførselsvei»)
Preparatet kan også brukes til å forebygge hjerteormsykdom (Dirofilaria immitis) dersom samtidig behandling mot cestoder er indisert.
Dosering og tilførselvei
Oral bruk.
Minimum anbefalt dosering: 0,5 mg milbemycinoksim og 5 mg prazikvantel per kg gis oralt som en enkeltdose.
Preparatet skal administreres med eller etter mat.
Dyr bør veies for å sikre nøyaktig dosering. Avhengig av hundens kroppsvekt og tilgjengeligheten av tablettstyrker er praktiske doseringseksempler som følger:
Vekt (kg) | 5 mg/50 mg tablett | |
0,5–2,5 |
| ¼ tablett |
> 2,5–5 | | ½ tablett |
> 5–10 |
| 1 tablett |
> 10–15 |
| 1½ tabletter |
Tablettene på 5 mg/50 mg kan deles i to og fire for å sikre nøyaktig dosering. Legg tabletten på en flat overflate med delestreken vendt opp og den konvekse (avrundede) siden vendt ned mot overflaten.
Halvdeler: trykk ned med tomlene på begge sider av tabletten:
I tilfeller hvor forebygging av hjerteorm benyttes og samtidig behandling mot bendelorm er nødvendig, kan preparatet erstatte det monovalente preparatet for forebygging av hjerteorm.
Ved behandling av infeksjoner med Angiostrongylus vasorum bør milbemycinoksim gis fire ganger i ukentlige intervaller. Dersom samtidig behandling mot cestoder er indisert, anbefales det å behandle én gang med preparatet og fortsette med kun det monovalente preparatet som inneholder milbemycinoksim i de gjenstående tre ukentlige behandlingene.
I endemiske områder vil administrasjon av preparatet hver fjerde uke forebygge angiostrongylose ved å redusere byrden av umodne voksne (L5) og voksne parasitter, der samtidig behandling mot cestoder er indisert.
Ved behandling av Thelazia callipaeda bør milbemycinoksim gis i to behandlinger med syv dagers mellomrom. Når samtidig behandling mot cestoder er indisert, kan preparatet erstatte det monovalente preparatet som kun inneholder milbemycinoksim.
Bivirkninger
I svært sjeldne tilfeller har overfølsomhetsreaksjoner, systemiske tegn (som letargi), nevrologiske symptomer (som muskeltremor og ataksi) og/eller gastrointestinale symptomer (som oppkast, diaré, anoreksi og sikling) blitt observert hos hunder etter administrering av kombinasjonen av milbemycinoksim og prazikvantel.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
