Alpramil (5 - 25 kg)

10 x 4 stk

Tablett

Innholdstoffer

Praziquantel : 125 mg

Milbemycinoxim : 12,5 mg

ATC-kode

QP54AB51 Milbemycin oxime, comb.

QP54AB Milbemycins

QP54A Macrocyclic lactones

QP54 Endectocides

QP Antiparasitære midler, insekticider og insektmidler

Dyrearter

Katter som veier minst 3 kg.

Indikasjoner

Behandling av blandingsinfeksjoner med umodne og voksne cestoder og nematoder av følgende arter:

- Cestoder: Dipylidium caninum Taenia spp.

Echinococcus multilocularis

- Nematoder:

Ancylostoma tubaeforme

Toxocara cati

Forebygging av hjerteorm (Dirofilaria immitis) hvis samtidig behandling mot cestoder er indisert.

Dosering og tilførselvei

Oral bruk.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Minimum anbefalt dosering: 0,5 mg milbemycinoksim og 5 mg prazikvantel per kg gis oralt som en enkeltdose.

Preparatet skal administreres med eller etter mat.

Avhengig av hundens kroppsvekt og tilgjengeligheten av tablettstyrker er praktiske doseringseksempler som følger:

Vekt (kg)	12,5 mg/125 mg tablett
> 5–25		1 tablett
> 25–50		2 tabletter

I tilfeller hvor forebygging av hjerteorm benyttes og samtidig behandling mot bendelorm er nødvendig, kan preparatet erstatte det monovalente preparatet for forebygging av hjerteorm.

Ved behandling av infeksjoner med Angiostrongylus vasorum bør milbemycinoksim gis fire ganger i ukentlige intervaller. Dersom samtidig behandling mot cestoder er indisert, anbefales det å behandle én gang med preparatet og fortsette med kun det monovalente preparatet som inneholder milbemycinoksim i de gjenstående tre ukentlige behandlingene.

I endemiske områder vil administrasjon av preparatet hver fjerde uke forebygge angiostrongylose ved å redusere byrden av umodne voksne (L5) og voksne parasitter, der samtidig behandling mot cestoder er indisert.

Ved behandling av Thelazia callipaeda bør milbemycinoksim gis i to behandlinger med syv dagers mellomrom. Når samtidig behandling mot cestoder er indisert, kan preparatet erstatte det monovalente preparatet som kun inneholder milbemycinoksim.

Bivirkninger

Katter:

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Overfølsomhetsreaksjoner¹;

Systemiske symptomer (som letargi)¹;

Nevrologiske symptomer (som muskeltremor og ataksi)¹; Gastrointestinale symptomer (som oppkast og diaré)¹.

¹ Særlig hos unge katter.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat.

Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via en veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten, eller til den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.