Alfadexx

1 x 50 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Deksametason (Deksametason-natriumfosfat) : 2 mg/ml

ATC-kode

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

QH02 Kortikosteroider til systemisk bruk

QH02A Kortikosteroider til systemisk bruk, usammensatte

QH02AB Glukokortikoider

Dyrearter

Hest, storfe, geit, gris, hund og katt

Indikasjoner

Hest, storfe, geit, gris, hund og katt:

Behandling av inflammasjon og allergiske reaksjoner.

Hest:

Behandling av artritt, bursitt eller tenosynovitt.

Storfe:

Behandling av primær ketose (acetonemi).

Kalvingsinduksjon.

Geit:

Behandling av primær ketose (acetonemi).

Dosering og tilførselvei

Hest:	intravenøs, intramuskulær, intraartikulær og periartikulær bruk.
Hund og katt:	intravenøs, intramuskulær og subkutan bruk.
Storfe, geit og gris:	intravenøs og intramuskulær bruk.

For behandling av inflammatoriske eller allergiske tilstander:

Følgende gjennomsnittsdoser anbefalt. Den faktiske dosen som brukes skal imidlertid baseres på symptomene og hvor lenge de har vart.

Målart	Dosering
Hest, storfe, geit, gris	0,06 mg deksametason/kg kroppsvekt (1,5 ml preparat/50 kg kroppsvekt)
Hund, katt	0,1 mg deksametason/kg kroppsvekt (0,5 ml preparat/10 kg kroppsvekt)

For behandling av primær ketose (acetonemi):

En dose på 0,02–0,04 mg deksametason/kg kroppsvekt (storfe: 5–10 ml preparat per 500 kg kroppsvekt; geit: 0,65–1,3 ml preparat per 65 kg kroppsvekt) gitt som én enkelt intramuskulær injeksjon anbefales, avhengig av dyrets størrelse og symptomenes varighet. Høyere doser (dvs. 0,04 mg/kg) er nødvendig dersom symptomene har vedvart i lengre tid eller dersom dyr med tilbakefall behandles.

For kalvingsinduksjon - for å unngå for store kalver og ødem i juret hos storfe. En enkelt intramuskulær injeksjon på 0,04 mg deksametason/kg kroppsvekt (tilsvarende 10 ml preparat til en ku som veier 500 kg) etter drektighetsdag 260. Kalvingen vil vanligvis inntreffe innen 48–72 timer.

For behandling av artritt, bursitt eller tenosynovitt ved intraartikulær eller periartikulær injeksjon hos hest.

Dose 1–5 ml preparat per behandling

Disse mengdene er ikke spesifikke og er kun gitt som en veiledning. Injeksjoner inn i leddhulen eller slimposen bør innledes med fjerning av en tilsvarende mengde med leddvæske. Hos hester beregnet til konsum, bør en totaldose på 0,06 mg deksametason/kg kroppsvekt ikke overskrides. Streng aseptikk må overholdes.

Bivirkninger

Hest, storfe, geit, gris, hund og katt

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Overfølsomhetsreaksjoner

Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)

Hyperadrenokortisisme (iatrogen Cushings sykdom)¹, forstyrrelse i binyrekjertel (atrofi)²

Polyuri³

Polydipsi³, polyfagi³, forsinket sårtilheling

Elektrolyttforstyrrelse (natrium- og vannretensjon, hypokalemi)⁴, endringer i biokjemiske og hematologiske blodparametre, hyperglykemi⁵

Kutan kalsinose, tynnere hud

Forstyrrelser i immunsystemet (svekket motstand mot infeksjon, forverring av eksisterende tilstander)⁶

Mage-/tarmsår⁷, akutt pankreatitt⁸

Hepatomegali⁹

Aggresjon¹⁰, depresjon¹¹

Redusert levedyktighet for kalver¹², placentaretensjon^{12, 13}

Laminitt

Redusert melkeproduksjon

¹ Innebærer at en betydelig endring av fett-, karbohydrat-, protein- og mineralmetabolisme, som

f.eks. kan føre til omfordeling av kroppsfett, muskelsvakhet og svinn og osteoporose.

² Etter avsluttet behandling kan symptomer på binyrebarkinsuffisiens som strekker seg til binyrebarkatrofi oppstå, og dette kan gi dyret manglende evne til å takle stressende situasjoner i tilstrekkelig grad. Det bør derfor vurderes metoder for å minimere problemer med binyrebarkinsuffisiens etter seponering av behandlingen, f.eks. dosering sammenfallende med tiden for endogent maksimalt kortisolnivå (dvs. om morgenen for hunder og om kvelden for katter) og en gradvis reduksjon av dosen.

³ spesielt under de tidlige stadiene av behandlingen

⁴ ved langsiktig bruk

⁵ midlertidig

⁶ Ved forekomst av bakterieinfeksjoner er det vanligvis nødvendig med antibakterielle legemidler når steroider brukes. Ved forekomst av virusinfeksjoner kan steroider forverre eller fremskynde sykdommen

⁷ kan forverres av steroider hos pasienter som får ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) og hos dyr med ryggmargtraumer. ⁸ økt risiko

⁹ forbundet med økte leverenzymer i serum

¹⁰ hos hund

¹¹ av og til hos katt og hund.

¹² når preparatet brukes til kalvingsinduksjon hos storfe

¹³ med mulig påfølgende metritt og/eller subfertilitet

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.