Alfadexx

1 x 50 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Deksametason (Deksametason-natriumfosfat) : 2 mg/ml

ATC-kode

QH02AB02 Deksametason (Kortikosteroider - middels sterke (gruppe II))

QH02AB Glukokortikoider

QH02A Kortikosteroider til systemisk bruk, usammensatte

QH02 Kortikosteroider til systemisk bruk

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

Dyrearter

Hest, storfe, geit, gris, hund og katt

Indikasjoner

Hest, storfe, geit, gris, hund og katt:

Behandling av inflammasjon og allergiske reaksjoner.

Hest:

Behandling av artritt, bursitt eller tenosynovitt.

Storfe:

Behandling av primær ketose (acetonemi).

Kalvingsinduksjon.

Geit:

Behandling av primær ketose (acetonemi).

Dosering og tilførselvei

Hest

Intravenøs, intramuskulær, intraartikulær og periartikulær bruk.

Hund og katt

Intravenøs, intramuskulær og subkutan bruk.

Storfe, geit og gris

Intravenøs og intramuskulær bruk.

For behandling av innflammatoriske eller allergiske tilstander er følgende gjennomsnittsdoser anbefalt. Den faktiske dosen som brukes skal imidlertid baseres på symptomene og hvor lenge de har vart.

Målart Dosering

Hest, storfe, geit, gris 0,06 mg deksametason/kg kroppsvekt (1,5 ml preparat/50 kg kroppsvekt)

Hund, katt 0,1 mg deksametason/kg kroppsvekt (0,5 ml preparat/10 kg kroppsvekt)

For behandling av primær ketose en dose på 0,02–0,04 mg deksametason/kg kroppsvekt (storfe: 5–10 ml preparat per 500 kg kroppsvekt; geit: 0,65–1,3 ml preparat per 65 kg kroppsvekt) gitt som én enkelt intramuskulær injeksjon anbefales, avhengig av dyrets størrelse og symptomenes varighet. Høyere doser (dvs. 0,04 mg/kg) er nødvendig dersom symptomene har vedvart i lengre tid eller dersom dyr med tilbakefall behandles.

For kalvingsinduksjon hos storfe - for å unngå for store kalver og ødem i juret. En enkelt intramuskulær injeksjon på 0,04 mg deksametason/kg kroppsvekt (tilsvarende 10 ml preparat til en ku som veier 500 kg) etter drektighetsdag 260. Kalvingen vil vanligvis inntreffe innen 48–72 timer.

For behandling av artritt, bursitt eller tenosynovitt ved intraartikulær eller periartikulær injeksjon hos hest.

Dose 1–5 ml preparat per behandling

Disse mengdene er ikke spesifikke og er kun gitt som en veiledning. Injeksjoner inn i leddhulen eller slimposen bør innledes med fjerning av en tilsvarende mengde med leddvæske. Hos hester beregnet til konsum, bør en totaldose på 0,06 mg deksametason/kg kroppsvekt ikke overskrides. Streng aseptikk må overholdes.

Bivirkninger

Betennelsesdempende kortikosteroider, som deksametason, er kjent for å gi en rekke bivirkninger. Selv om høye enkeltdoser generelt tolereres godt, kan de indusere alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk og når estere som har lang virkningstid administreres. Dosering ved middels til langvarig bruk bør derfor generelt holdes på det minimum som er nødvendig for å kontrollere symptomene.

Steroider kan selv, under behandling, forårsake iatrogen hyperadrenokortisisme (Cushings sykdom) som innebærer at en betydelig endring av fett-, karbohydrat-, protein- og mineralmetabolisme, f.eks. omfordeling av kroppsfett, muskelsvakhet og svinn og osteoporose kan oppstå.

Under behandlingen undertrykker effektive doser hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen. Etter avsluttet behandling kan symptomer på binyrebarkinsuffisiens som strekker seg til binyrebarkatrofi oppstå, og dette kan gi dyret manglende evne til å takle stressende situasjoner i tilstrekkelig grad. Det bør derfor vurderes metoder for å minimere problemer med binyrebarkinsuffisiens etter seponering av behandlingen, f.eks. dosering sammenfallende med tiden for endogent maksimalt kortisolnivå (dvs. om morgenen for hunder og om kvelden for katter) og en gradvis reduksjon av dosen.

Systemiske administrerte kortikosteroider kan forårsake polyuri, polydipsi og polyfagi, særlig i begynnelsen av behandlingen. Enkelte kortikosteroider kan forårsake natrium- og vannretensjon og hypokalemi ved langvarig bruk. Systemiske kortikosteroider har forårsaket kalsiumavsetninger i huden (calcinosis cutis) og kan forårsake hudatrofi.

Kortikosteroider kan forsinke sårtilheling, og de immunsuppressive virkningene kan svekke motstanden mot eller forverre eksisterende infeksjoner. Ved forekomst av bakterieinfeksjoner er det vanligvis nødvendig med antibakterielle legemidler når steroider brukes. Ved forekomst av virusinfeksjoner kan steroider forverre eller fremskynde sykdommen.

Mage-/tarmsår er rapportert hos dyr behandlet med kortikosteroider, og mage-/tarmsår kan forverres av steroider hos pasienter som får ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) og hos dyr med ryggmargtraumer. Steroider kan forårsake forstørret lever (hepatomegali) med økte leverenzymer i serum.

Steroider kan være relatert til atferdsendringer hos hund og katt (sporadisk depresjon hos katt og hund, aggressivitet hos hund).

Bruk av kortikosteroider kan indusere endringer i biokjemiske og hematologiske blodparametere. Forbigående hyperglykemi kan forekomme.

Kalvingsinduksjon med kortikosteroider kan være assosiert med redusert levedyktighet for kalver, økt forekomst av placentaretensjon og mulig påfølgende metritt og/eller subfertilitet hos storfe.

Kortikosteroider kan øke risikoen for akutt pankreatitt. Andre mulige bivirkninger forbundet med bruk av kortikosteroider inkluderer laminitt og redusert melkeproduksjon.

I svært sjeldne tilfeller kan hypersensitive reaksjoner oppstå.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er)) - vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).