Cytopoint (30 - 40 kg)
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund.
Indikasjoner
Behandling av kløe forbundet med allergisk dermatitt hos hund.
Behandling av kliniske manifestasjoner av atopisk dermatitt hos hund.
Dosering og tilførselvei
Subkutan bruk.
Unngå overdreven risting av flasken.
Dannelse av skum i løsningen bør unngås.
Administrer hele innholdet (1 ml) i hetteglasset.
Dosér i henhold til doseringsskjemaet nedenfor.
For hunder som veier mer enn 40 kg består en enkeltdose av mer enn et hetteglass.
I slike tilfeller, trekk innholdet fra hvert angitte hetteglass inn i samme sprøyte.
Vend sprøyten forsiktig opp-ned tre eller fire ganger for å blande løsningen før administrering.
Doserings- og behandlingsplan:
Den anbefalte minimumsdosen er 1 mg/kg kroppsvekt, én gang i måneden. Behovet for gjentatt eller langvarig behandling hos hunder med allergisk dermatitt bør være basert på behovet hos den enkelte pasient, inkludert en vurdering av ansvarlig veterinær for muligheten til å unngå/eliminere den allergene stimulanten (se også pkt. 4.5). Dosér i henhold til doseringsskjemaet nedenfor:
|
CYTOPOINT styrke (mg) og antall hetteglass som bør tilføres |
||||
|
Hundens vekt (kg) |
10 mg |
20 mg |
30 mg |
40 mg |
|
3,0 - 10,0 |
1 |
|||
|
10,1 - 20,0 |
1 |
|||
|
20,1 - 30,0 |
1 |
|||
|
30,1 - 40,0 |
1 |
|||
|
40,1 - 50,0 |
1 |
1 |
||
|
50,1 - 60,0 |
2 |
|||
|
60,1 - 70,0 |
1 |
1 |
||
|
70,1 - 80,0 |
2 |
|||
Bivirkninger
I sjeldne tilfeller er overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi, ansiktsødem, urtikaria) rapportert å oppstå fra spontane rapporter. I slike tilfeller bør egnet behandling igangsettes straks.
I sjeldne tilfeller er oppkast og/eller diaré rapportert å oppstå fra spontane rapporter. Dette kan oppstå i forbindelse med overfølsomhetsreaksjoner. Behandling bør administreres etter behov.
Neurologiske tegn (anfall, kramper eller ataksi) er sjeldent observert i spontane rapporter etter bruk av dette veterinærpreparatet.
Reaksjoner på applikasjonsstedet (smerter på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet) er rapportert svært sjeldent i spontane rapporter.
Kliniske tegn på immunmedierte sykdommer, som hemolytisk anemi eller trombocytopeni, er rapportert svært sjeldent i spontane rapporter.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
