Interceptor vet. (11 - 22 kg)
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund
Indikasjoner
Preparatet kan brukes til
- profylakse mot hjerteorm hos hund (Dirofilaria immitis)
- behandling av innvollsorm som piskeorm (Trichuris vulpis), spolorm (Toxocara canis,
Toxascaris leonina) og hakeorm (Ancylostoma caninum)
- og behandling av lungeorm (Crenosoma vulpis) og fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum).
Preparatet kan også brukes til
- behandling av generalisert demodikose (Demodex canis)
- behandling av skabb forårsaket av Sarcoptes scabiei var. canis
- behandling av nesemidd (Pneumonyssoides caninum)
Dosering og tilførselvei
Produktet finnes i fire styrker. Tablettene gis oralt som en enkelt dose. Tablettene kan gis sammen med litt fôr eller etter fôrinntak. Den anbefalte minimumsdose er 0,5 mg milbemycinoksim pr. kg kroppsvekt, dette tilsvarer:
|
Kroppsvekt |
Produkt |
Styrke (milbemycinoksim/tablett) |
|
opp til 4,5 kg |
En 2,3 mg tablett til meget små hunder |
2,3 mg |
|
5-11 kg |
En 5,75 mg tablett til små hunder |
5,75 mg |
|
12-22 kg |
En 11,5 mg tablett til mellomstore hunder |
11,5 mg |
|
23-45 kg |
En 23 mg tablett til store hunder |
23 mg |
Forebygging av hjerteorminfeksjon forårsaket av Dirofilaria immitis
Hunder i områder som er endemiske med hensyn til hjerteorm, eller hunder som har reist i slike områder, kan være infisert med voksne hjerteorm. Før behandling med preparatet skal rådet i punkt 4.5
”Særlige forholdsregler ved bruk hos dyr” tas i betraktning.
En enkel dose på 0,5-1,0 mg/kg gis oralt én gang i måneden, helst på samme dag hver måned.
For å forebygge dirofilariose skal behandlingen gjentas hver måned. Første dose skal gis innen 30 dager etter starten av myggsesongen, og behandlingen skal stoppes 30 dager etter avslutningen av myggsesongen. I tilfeller der behandlingen avbrytes i mer enn 30 dager skal behandlingen straks gjenopptas med den forskrevne dosen. Hvis behandlingen avbrytes i mer enn 60 dager skal en veterinær konsulteres før behandlingen med preparatet gjenopptas.
Når preparatet erstatter andre preparater til forebyggelse av dirofilariose, skal det gis innen 30 dager etter den siste behandlingen.
I ikke-endemiske områder bør det ikke være noen risiko for at hunder har hjerteorm, og de kan behandles i henhold til den lokale epidemiologiske situasjonen.
Behandling av innvollsorm som piskeorm (Trichuris vulpis), spolorm (Toxocara canis, Toxascaris leonina) og hakeorm (Ancylostoma caninum)
Preparatet gis oralt som en enkelt dose på 0,5-1,0 mg/kg.
Behandling av lungeorm (Crenosoma vulpis)
For behandling av Crenosoma vulpis gis preparatet oralt som en enkelt dose på 0,5-1,0 mg/kg.
Behandling av fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum)
For behandling av Angiostrongylus vasorum-infeksjoner skal produktet gis oralt i en dose på 0,5-1,0 mg/kg gitt fire ganger med en uke mellom hver behandling.
Behandling av generalisert demodikose (forårsaket av Demodex canis)
Den anbefalte dosen er 0,5-1,0 mg milbemycinoksim/ kg kroppsvekt pr. dag inntil det konstateres to negative hudskrap innenfor en måned.
Hvis det er berettiget i henhold til klinisk status og middangrep, kan dosen dobles, dvs. 1-2 mg milbemycinoksim/ kg kroppsvekt, alltid gitt daglig som en enkelt dose.
Behandling av skabb (forårsaket av Sarcoptes scabiei var. canis) Den anbefalte dosen er 1,0-1,5 mg/kg hver annen dag, totalt 8 ganger.
Behandling av nesemidd (Pneumonyssoides caninum)
Til behandling av Pneumonyssoides caninum er den anbefalte dosen 0,5-1,0 mg/kg gitt 3 ganger med en uke mellom hver behandling.
Bivirkninger
Under behandling av generalisert demodikose er det, spesielt hos svekkede hunder, observert oppkast, diaré og somnolens. Hvis tegnene varer i over 48 timer anbefales en reduksjon i den gitte dosen. Dersom kramper eller ataksi blir observert, skal behandlingen stanses umiddelbart inntil tegnene forsvinner, og en veterinær skal kontaktes for vurdering av videre behandling.
Behandling av hunder med et høyt antall sirkulerende mikrofilarier kan noen ganger gi en forbigående overfølsomhetsreaksjon. De kliniske tegnene, f.eks. bleke slimhinner, oppkast, skjelvinger, tung pust og økt spyttsekresjon, kan tilskrives frigivelsen av toksiske proteiner fra døde eller immobiliserte mikrofilarier og skyldes ikke en direkte toksisk effekt av veterinærpreparatet (Se punkt 4.5).
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er) )
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
