Sporimune vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Katt, hund.
Indikasjoner
Behandling av kroniske tilfeller av atopisk dermatitt hos hund.
Symptomatisk behandling av kronisk allergisk dermatitt hos katt.
Dosering og tilførselvei
Til oral bruk.
Før behandlingen startes, bør man overveie alle alternative behandlinger.
For å sikre administrasjon av riktig dose bør kroppsvekten fastslås så nøyaktig som mulig. Første gangs bruk: Erstatt den opprinnelige skrukorken på flasken med skrukorken som leveres separat.
Fyll riktig doseringssprøyte ved å trekke i stempelet til vektangivelsen på sprøyten tilsvarer riktig kroppsvekt for katten eller hunden.
Når veterinærpreparatet er administrert, må du skru korken på flasken godt igjen, vaske doseringssprøyten med vann, og la den tørke.
Dosering og administrasjonsmåte
Hund
Gjennomsnittlig anbefalt dose av ciklosporin er 5 mg per kg kroppsvekt (0,25 ml mikstur, oppløsning per 2,5 kg kroppsvekt).
Veterinærpreparatet skal gis minst 2 timer før eller etter fôring.
Preparatet skal administreres direkte i hundens munn, bak på tungen, ved hjelp av den medfølgende doseringssprøyten (1 ml mikstur, oppløsning inneholder 50 mg ciklosporin) og hele dosen skal gis.
Katt
Anbefalt dose med ciklosporin er 7 mg/kg kroppsvekt (0,14 ml mikstur, oppløsning pr. kg), og skal initialt administreres daglig.
Frekvensen av administrasjon skal deretter reduseres avhengig av respons.
Veterinærpreparatet kan gis enten blandet med mat eller tilført direkte i munnen.
Gis preparatet sammen med fôr, må oppløsningen blandes med en liten mengde fôr (ikke mer enn halvparten av en vanlig måltid) ved bruk av den medfølgende graderte doseringssprøyten (1 ml mikstur, oppløsning inneholder 50 mg ciklosporin), helst etter en tilstrekkelig fasteperiode slik at en kan være sikker på at katten spiser opp alt. Når den medisinerte blandingen er spist opp, kan katten få resten av fôret.
Dersom katten ikke vil spise preparatet blandet med fôr, gis det ved å stikke sprøyten inn i kattens munn og tilføre hele dosen.
Dersom katten kun spiser deler av dosen blandet med fôr, må resterende preparat gis inn i munnen ved bruk av den graderte sprøyten, og kun fortsettes dagen etter.
Varighet og doseringsintervall
Initialt gis preparatet daglig inntil det ses en tilfredsstillende klinisk bedring (vurdert ut fra styrken av pruritus og alvorlighetsgraden av lesjoner – avflassing, miliær dermatitt, eosinofilt plakk og/eller selvindusert alopesi). Dette vil normalt skje innen 4-8 uker. Hvis ingen respons oppnås innen de første 8 ukene bør behandlingen avbrytes.
Når de kliniske tegnene på atopisk/allergisk dermatitt er under tilfredsstillende kontroll, kan preparatet administreres annenhver dag som vedlikeholdsdose. Veterinæren bør gjennomføre en klinisk vurdering med jevne mellomrom og justere administrasjonsfrekvensen i forhold til den kliniske responsen som oppnås.
I noen tilfeller der de kliniske symptomene holdes under kontroll med dosering annenhver dag, kan veterinæren vurdere å gi veterinærpreparatet hver 3. til 4. dag. Man bør bruke den laveste effektive doseringsfrekvensen for å opprettholde forbedring av kliniske symptomer.
Støttebehandling (f.eks. medisinert sjampo, fettsyrer) kan vurderes før doseringsintervallet reduseres. Pasienter bør evalueres ved jevne mellomrom, og alternative behandlinger skal vurderes på nytt.
Behandlingen kan avbrytes når de kliniske symptomene er under kontroll. Hvis de kliniske symptomene vender tilbake bør behandlingen gjenopptas med daglig dosering, og i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med gjentatte behandlingsperioder.
Bivirkninger
Hund
Gastrointestinale forstyrrelser slik som oppkast, slimholdig eller løs avføring og diaré observeres i svært vanlige tilfeller. De er milde og forbigående, og krever vanligvis ikke at behandlingen avbrytes.
Andre bivirkninger kan observeres i mindre vanlige tilfeller: letargi eller hyperaktivitet, anoreksi, mild til moderat gingival hyperplasi, hudlesjoner slik som vortelignende lesjoner eller endringer i pelsen, røde og hovne ører, muskelsvakhet eller muskelkramper.
Disse bivirkningene går som regel spontant over etter at behandlingen er avsluttet.
Diabetes mellitus er observert i svært sjeldne tilfeller, hovedsakelig hos West Highland White Terrier.
Når det gjelder malignitet, se pkt. 4.3 «Kontraindikasjoner» og 4.5 «Særlige forholdsregler».
Katt
I 2 kliniske studier med 98 katter behandlet med ciklosporin, ble følgende bivirkninger observert:
Svært vanlige: gastrointestinale forstyrrelser, for eksempel oppkast og diaré.
Disse er som regel milde og forbigående, og krever ikke at behandlingen avbrytes.
Vanlige: letargi, anoreksi, hypersalivasjon, vekttap og lymfopeni.
Disse bivirkningene forsvinner som regel spontant når behandlingen stanses eller etter en reduksjon av doseringsfrekvens.
Når det gjelder malignitet, se pkt. 4.3 «Kontraindikasjoner» og 4.5 «Særlige forholdsregler».
Bivirkninger kan være alvorlige hos enkeltindivider.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
PRIS | Kun for registrerte fagfolk. Opprett en gratis profil for tilgang til alle funksjoner.. Logg inn |
---|---|
VNR | 476699 |
EAN | 7046264766996 |