Sporimune vet.

1 x 25 ml

Mikstur, oppløsning

Innholdstoffer

Ciklosporin : 50 mg/ml

ATC-kode

QL04AD01 ciklosporin

QL04AD Kalsineurinhemmere

QL04A Immunsuppressive midler

QL04 Immunsuppressive midler

QL Antineoplastiske og immunmodulerende midler

Dyrearter

Katt og hund.

Indikasjoner

Behandling av kroniske tilfeller av atopisk dermatitt hos hund.

Symptomatisk behandling av kronisk allergisk dermatitt hos katt.

Dosering og tilførselvei

Oral bruk.

Før behandlingen startes, bør man overveie alle alternative behandlinger.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Første gangs bruk: Erstatt den opprinnelige skrukorken på flasken med skrukorken som leveres separat.

Fyll riktig doseringssprøyte ved å trekke i stempelet til vektangivelsen på sprøyten tilsvarer riktig kroppsvekt for katten eller hunden.

Når preparatet er administrert, må du skru korken på flasken godt igjen, vaske doseringssprøyten med vann, og la den tørke.

Dosering og administrasjonsmåte

Hund

Gjennomsnittlig anbefalt dose av ciklosporin er 5 mg per kg kroppsvekt (0,25 ml mikstur, oppløsning per 2,5 kg kroppsvekt).

Preparatet skal gis minst 2 timer før eller etter fôring.

Preparatet skal administreres direkte i hundens munn, bak på tungen, ved hjelp av den medfølgende doseringssprøyten (1 ml mikstur, oppløsning inneholder 50 mg ciklosporin) og hele dosen skal gis.

Katt

Anbefalt dose med ciklosporin er 7 mg/kg kroppsvekt (0,14 ml mikstur, oppløsning pr. kg), og skal initialt administreres daglig.

Frekvensen av administrasjon skal deretter reduseres avhengig av respons.

Preparatet kan gis enten blandet med mat eller tilført direkte i munnen.

Gis preparatet sammen med fôr, må oppløsningen blandes med en liten mengde fôr (ikke mer enn halvparten av en vanlig måltid) ved bruk av den medfølgende graderte doseringssprøyten (1 ml mikstur, oppløsning inneholder 50 mg ciklosporin), helst etter en tilstrekkelig fasteperiode slik at en kan være sikker på at katten spiser opp alt. Når den medisinerte blandingen er spist opp, kan katten få resten av fôret.

Dersom katten ikke vil spise preparatet blandet med fôr, gis det ved å stikke sprøyten inn i kattens munn og tilføre hele dosen.

Dersom katten kun spiser deler av dosen blandet med fôr, må resterende preparat gis inn i munnen ved bruk av den graderte sprøyten, og kun fortsettes dagen etter.

Varighet og doseringsintervall

Initialt gis preparatet daglig inntil det ses en tilfredsstillende klinisk bedring (vurdert ut fra styrken av pruritus og alvorlighetsgraden av lesjoner – avflassing, miliær dermatitt, eosinofilt plakk og/eller selvindusert alopesi). Dette vil normalt skje innen 4-8 uker. Hvis ingen respons oppnås innen de første 8 ukene bør behandlingen avbrytes.

Når de kliniske tegnene på atopisk/allergisk dermatitt er under tilfredsstillende kontroll, kan preparatet administreres annenhver dag som vedlikeholdsdose. Veterinæren bør gjennomføre en klinisk vurdering med jevne mellomrom og justere administrasjonsfrekvensen i forhold til den kliniske responsen som oppnås.

I noen tilfeller der de kliniske symptomene holdes under kontroll med dosering annenhver dag, kan veterinæren vurdere å gi preparatet hver 3. til 4. dag. Man bør bruke den laveste effektive doseringsfrekvensen for å opprettholde forbedring av kliniske symptomer.

Støttebehandling (f.eks. medisinert sjampo, fettsyrer) kan vurderes før doseringsintervallet reduseres.

Pasienter bør evalueres ved jevne mellomrom, og alternative behandlinger skal vurderes på nytt. Behandlingen kan avbrytes når de kliniske symptomene er under kontroll. Hvis de kliniske symptomene vender tilbake bør behandlingen gjenopptas med daglig dosering, og i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med gjentatte behandlingsperioder.

Bivirkninger

Hund:

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Forstyrrelser i fordøyelseskanalen (f.eks. oppkast, slimholdig eller løs avføring, diaré)^a

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Letargi^c, anoreksi^c

Hyperaktivitet^c

Gingival hyperplasi^b,c

Hudlesjoner (f.eks. vortelignende lesjoner eller endringer i pelsen)^c

Røde ører^c, ødem i ører^c

Muskelsvakhet^c, krampe^c

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Diabetes mellitus^d

^a Milde og forbigående, og krever vanligvis ikke at behandlingen avbrytes.

^b Mild til moderat.

^c Disse bivirkningene går som regel spontant over etter at behandlingen er avsluttet. ^d Hovedsakelig hos West Highland White Terrier.

Når det gjelder malignitet, se pkt. 3.3 «Kontraindikasjoner» og 3.5 «Særlige forholdsregler for bruk».

Katt:

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Forstyrrelser i fordøyelseskanalen (f.eks. oppkast, diaré)^a

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Letargi^b, anoreksi^b, vekttap^b

Hypersalivering^b

Lymfopeni ^b

^a Som regel milde og forbigående, og krever ikke at behandlingen avbrytes.

^b Disse bivirkningene forsvinner som regel spontant når behandlingen stanses eller etter en reduksjon av doseringsfrekvens.

Bivirkninger kan være alvorlige hos enkeltindivider.

Når det gjelder malignitet, se pkt. 3.3 «Kontraindikasjoner» og 3.5 «Særlige forholdsregler for bruk».

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektiv kontaktinformasjon.