Domitor vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Medetomidin (Medetomidin-hydroklorid) : 1 mg/ml

ATC-kode

QN05CM91 Medetomidin

QN05CM Andre hypnotika og sedativa

QN05C Hypnotika og sedativa

QN05 Psykoleptika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Sedering og analgesi før undersøkelse, behandling og mindre kirurgiske inngrep hos hund og katt. Kombinasjonsanestesi hos hund og katt.

Dosering og tilførselvei

Intramuskulær, intravenøs eller subkutan administrering. Effekt og induksjonstid varierer svært mye mer etter subkutan enn intramuskulær injeksjon.

Sedasjonens dybde og durasjon er doseavhengig.

Maksimal effekt oppnås i løpet av 15 – 20 minutter. Dosen kan gjentas ved behov. Domitor vet bør gis fastende.

Hund:

Sedering: 10 - 80 mikrogram/kg (0,01 - 0,08 ml/kg) i.v., i.m. eller s.c., vanligvis brukes 40 mikrogram /kg.

I kombinasjon med thiobarbiturat-halothan anvendes 10 - 40 mikrogram /kg.

Til store raser kan en lavere dosering per kg velges, og til små en høyere.

Dosering etter kroppsoverflate gir lik grad av sedering uansett hundens størrelse.

Katt:

Sedering: 50 - 150 mikrogram /kg (0,05 - 0,15 ml/kg) i.v., i.m. eller s.c., vanligvis brukes 80 mikrogram /kg (0,08 ml/kg).

I kombinasjonsanestesi med ketamin anvendes 80 - 100 mikrogram /kg (0,08 – 0,1 ml/kg) medetomidin og 5 – 7,5 mg/kg ketamin i.m.

Bivirkninger

En innledende blodtrykksøkning er svært vanlig, så går blodtrykket tilbake til det normale eller noe under normalt. En økning i blodglukosekonsentrasjon er også svært vanlig.

Oppkast 5 – 15 minutter etter injeksjon samt muskelrykninger er vanlig å observere i feltstudier hos hund og katt; noen katter kan også kaste opp under oppvåkning. Cyanose er vanlig forekommende i rapporter fra feltstudier hos hund.

Når veterinærpreparatet brukes samtidig med ketamin kan kombinasjonen i sjeldne tilfeller fremkalle smertereaksjoner ved intramuskulær injeksjon hos hund og katt.

Bradykardi, fall i kroppstemperatur og reduksjon av respirasjonsfrekvens, med eller uten forbigående apnéperioder, forekommer erfaringsmessig svært sjelden hos hund og katt. Klinisk erfaring viser også at det hos hund og katt er svært sjelden med tilfeller av forlenget sedasjon, tilbakefall til sedasjon etter initial oppvåkning, manglende effekt, lungeødem og ufrivillig urinering.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).