NexGard Combo (0,8 - 2,5 kg)

Til påflekking.

Dosering:

Anbefalte minimumsdoser er 1,44 mg esafoksolaner, 0,48 mg eprinomektin og 10 mg prazikvantel per kg kroppsvekt.

Velg egnet applikatorstørrelse til kattens vekt. For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig. Underdosering kan føre til ineffektiv bruk og kan fremme resistensutvikling.

Tilførselsmåte:

1. Bruk en saks til å klippe blisterpakningen langs den stiplede linjen.

2. Dra deretter lokket av.

3. Ta applikatoren ut av pakningen og la gummihetten peke oppover. Trekk stemplet moderat (ca. 1 cm) tilbake. Vær forsiktig slik at stemplet ikke trekkes ut.

4. Vri og dra av hetten.

5. Skill pelsen ved nakkens midtlinje, mellom nedre del av hodeskallen og skulderbladene, til huden blir synlig. Plasser applikatorspissen på huden og påfør langsomt hele innholdet direkte på huden i én flekk. Veterinærpreparatet skal påføres tørr hud i et område hvor katten ikke kan slikke det av. Hos langhårede raser bør man være spesielt oppmerksom for å sikre at preparatet påføres på huden, og ikke på pelsen, for å sikre optimal effekt.

6. Vask hendene etter bruk.

Behandlingsplan:

Til behandling av infestasjoner med lopper og/eller flått og/eller midd, og samtidig behandling av gastrointestinale og/eller lunge- og/eller blærenematoder, og cestoder, skal det påføres en enkeltdose av veterinærepreparatet. Behov for og hyppighet av gjentatt(e) behandling(er) skal være i samsvar med rådene fra behandlende veterinær og skal ta hensyn til lokal epidemiologisk situasjon og dyrets livsstil (f.eks. tilgang til å være utendørs). Se også pkt. 3.5.

Områder som ikke er endemiske områder for hjerteorm eller felin lungeorm:

Katter som ikke er eksponert for en permanent risiko for hjerteorm- eller felin lungeorminfeksjon skal behandles i henhold til anvisningene gitt av veterinæren og som skal være tilpasset det enkelte individs risiko knyttet til reinfeksjon/-infestasjon med parasitter. Hvis veterinærpreparatet ikke er indisert, bør et smalspektret preparat vurderes for å sikre riktig behandling mot relevante parasitter.

Endemiske områder for hjerteorm:

Katter som bor i endemiske områder for hjerteorm og som jakter, kan behandles med månedlige mellomrom for å sikre både tilstrekkelig forebygging av hjerteormsykdom og behandling av mulig reinfeksjon med cestoder. Ellers skal det brukes et smalspektret preparat til videre behandling. Forebygging av hjerteormsykdom ved å drepe Dirofilaria immitis-larver bør starte innen 1 måned etter første forventede myggeksponering og bør fortsette til minst 1 måned etter siste myggeksponering.

Endemiske områder for felin lungeorm:

Risikoutsatte katter (som jakter) som bor i endemiske områder kan behandles med månedlige mellomrom for å redusere risikoen for etablering av voksne lungeormer som forårsaker klinisk aelurostrongylose, og til behandling av mulig reinfeksjon med cestoder. Ellers skal det brukes et smalspektret preparat til videre behandling.

Lungeormbehandling: Ingen eller liten effekt på L1-larvefrisetting av A. abstrusus i feces kan forventes før ca. 2 uker etter behandling, grunnet passasjetiden for L1-larver fra lungene gjennom fordøyelseskanalen. Telling av larver i feces for å sjekke behandlingseffekt (og fastslå eventuelt behov for ytterligere behandling med et smalspektret preparat) skal derfor ikke foretas før tidligst to uker etter behandling.

Øremidd:

Ved øremidd skal ny veterinærundersøkelse foretas 4 uker etter behandling for å fastslå eventuelt behov for ytterligere behandling med et smalspektret preparat.