Thiacare vet.

1 x 30 ml

Mikstur, oppløsning

Innholdstoffer

Tiamazol : 10 mg/ml

ATC-kode

QH03BB02 tiamazol

QH03BB Svovelholdige imidazolderivater

QH03B Antithyreoideamidler

QH03 Thyreoideaterapi

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

Dyrearter

Katt

Indikasjoner

For stabilisering av hypertyreose hos katt før kirurgisk tyreoidektomi. For langtidsbehandling av hypertyreose hos katt.

Dosering og tilførselvei

Kun til oral bruk.

Preparatet gis direkte i kattens munn. Må ikke gis blandet i mat, da effekten av preparatet når det gis på denne måten ikke er fastslått.

Anbefalt startdose er 5 mg tiamazol (0,5 ml av preparatet) daglig for både stabilisering av hypertyreose hos katt før kirurgisk tyreoidektomi og langtidsbehandling av hypertyreose hos katt. Den totale daglige dosen deles i to og gis morgen og kveld. For å øke stabiliseringen av pasienter med hypertyreose bør samme fôrings- og doseringsplan følges daglig.

Hematologi, biokjemi og total T4 i serum bør undersøkes før behandlingsstart, etter 3, 6, 10 og 20 uker, og deretter hver 3. måned. Ved hvert av de anbefalte undersøkelsesintervallene titreres dosen til ønsket effekt i henhold til total T4 og klinisk respons på behandlingen. Standard dosejusteringer bør gjøres trinnvis med intervaller på 2,5 mg tiamazol (0,25 ml av preparatet), og skal justeres til lavest effektive dose. Hos katter som krever spesielt små dosejusteringer, kan det gjøres trinnvise endringer på 1,25 mg tiamazol (0,125 ml av preparatet). Hvis den totale T4-konsentrasjonen faller under den nedre enden av referanseintervallet, og spesielt hvis katten viser kliniske tegn på iatrogen hypotyreose (f.eks. letargi, anoreksi, vektøkning og/eller dermatologiske tegn som alopesi og tørr hud), bør en reduksjon av den daglige dosen og/eller doseringsfrekvensen vurderes.

Dyr overvåkes spesielt nøye hvis det er nødvendig med en daglig dose på mer enn 10 mg tiamazol. Den administrerte dosen bør ikke overstige 20 mg tiamazol per dag.

For langtidsbehandling av hypertyreose bør dyret behandles resten av livet.

Bivirkninger

Bivirkninger er rapportert etter langtidsbehandling av hypertyreose. I mange tilfeller kan symptomene være milde og forbigående, og det er ikke nødvendig å avbryte behandlingen. Mer alvorlige bivirkninger er vanligvis reversible når behandlingen avbrytes.

Bivirkninger er uvanlige. De mest vanlige rapporterte kliniske bivirkningene inkluderer oppkast, manglende appetitt/anoreksi, letargi, sterk kløe og hudavskalling på hode og nakke, blødende diatese og ikterus forbundet med leversykdom, og hematologiske avvik (eosinofili, lymfocytose, nøytropeni, lymfopeni, mild leukopeni, agranulocytose, trombocytopeni eller hemolytisk anemi). Disse bivirkningene forsvinner innen 7-45 dager etter opphørt behandling med tiamazol.

I sjeldne tilfeller kan anemi inkludert trombocytopeni og antinukleære antistoffer i serum forekomme. I svært sjeldne tilfeller kan lymfadenopati oppstå. Behandlingen bør avbrytes umiddelbart og alternativ behandling vurderes etter passende rekonvalesensperiode.

Etter langvarig behandling med tiamazol hos gnagere har det vist seg at det er en økt risiko for neoplasi i skjoldbruskkjertelen, men tilsvarende undersøkelser mangler hos katter.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

– Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

– Vanlige (flere enn 1, men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

– Mindre vanlige (flere enn 1, men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

– Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

– Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter)