Rheumocam

1 x 20 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Meloksikam : 5 mg/ml

ATC-kode

QM01AC06 meloksikam

QM01AC Oksikamer

QM01A Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider

QM01 Antiinflammatoriske og antireumatiske midler

QM Muskler og skjelett

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Hund

Lindring av inflammasjon og smerter i forbindelse med akutte og kroniske lidelser i bevegelsesapparatet samt reduksjon av postoperative smerter og inflammasjon etter ortopediske inngrep og bløtvevskirurgi.

Katt

Reduksjon av postoperative smerter etter ovariehysterektomi og mindre bløtvevskirurgiske inngrep.

Dosering og tilførselvei

Maksimalt antall gjennomhullinger av flaskeproppen er 42 ganger.

Hund

Lidelser i bevegelsesapparatet:

0,2 mg meloksikam/kg kroppsvekt (dvs. 0,4 ml/10 kg kroppsvekt) som subkutan injeksjon, som engangsdose.

Rheumocam 1,5 mg/ml mikstur, suspensjon til hund eller Rheumocam 1 mg og 2,5 mg tyggetabletter til hund med dosering 0,1 mg meloksikam/kg kroppsvekt, kan brukes ved forlenging av behandlingen, 24 timer etter administrering av injeksjonen.

Reduksjon av postoperative smerter (over en periode på 24 timer):

0,2 mg meloksikam/kg kroppsvekt (dvs. 0,4 ml/10 kg kroppsvekt) som intravenøs eller subkutan injeksjon, som engangsdose før operasjon, f.eks ved innledning av anestesi.

Katt

Reduksjon av postoperative smerter:

0,3 mg meloksikam/kg kroppsvekt (dvs. 0,06 ml/kg kroppsvekt) som subkutan injeksjon, gis som engangsdose, før kirurgi, f.eks. ved innledning av anestesi.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Det anbefales bruk av passende kalibrert måleutstyr.

Unngå kontaminasjon ved bruk.

Bivirkninger

Hund og katt:

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Tap av appetitt, sløvhet

Oppkast, diaré, blod i avføring1, hemoragisk diaré², hematemese², magesår², tynntarmsår², tykktarmsår²

Forhøyede leverenzymer

Nyresvikt

Anafylaktisk reaksjon ³

¹Okkult.

²Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken, er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner etter seponering av behandlingen. Bivirkningene kan i meget sjeldne tilfeller være alvorlige eller livstruende.

³ Hvis en slik reaksjon oppstår, skal den behandles symptomatisk.

Hvis bivirkninger opptrer skal behandlingen avbrytes og veterinær kontaktes.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den

lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se også pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.