Cardalis (20 - 40 kg)

1 x 30 stk

Tyggetablett

Innholdstoffer

Spironolakton : 80 mg

Benazepril (Benazepril-hydroklorid) : 10 mg

ATC-kode

QC09BA07 benazepril og diuretika

QC09BA ACE-hemmere og diuretika

QC09B ACE-hemmere, komb.

QC09 Midler med virkning på renin-angiotensinsystemet

QC Hjerte og kretsløp

Dyrearter

Hund.

Indikasjoner

For behandling av kongestiv hjertesvikt forårsaket av kronisk degenerativ valvulær sykdom hos hunder (kombineres med diuretikai henhold til gjeldende anbefalinger ved hjertesvikt).

Dosering og tilførselvei

Dette kombinasjonspreparatet skal bare brukes til hunder som har behov for begge virkestoffene samtidig og i dette preparatets doseforhold.

Oral bruk.

Cardalis tyggetabletter skal gis til hunden én gang daglig med en dosering på 0,25 mg/kg kroppsvekt benazeprilhydroklorid (HCl) og 2 mg/kg kroppsvekt spironolakton, i henhold til følgende doseringstabell.

Tablettene skal gis sammen med mat, enten blandet sammen med en liten mengde mat som gis til hunden like før hovedmåltidet, eller sammen med selve måltidet. Tablettene inneholder kunstig biffsmak for å forbedre smaken, og i en feltundersøkelse av hunder med kronisk degenerativ valvulær sykdom, ble tablettene frivillig og fullstendig spist opp i 92% av tilfellene da de ble gitt enten med eller uten mat.

Hundenskroppsv ekt (kg)	Styrke og antall tabletter som skal gis:
Hundenskroppsv ekt (kg)	Cardalis 2,5 mg/20 mg tyggetabletter	Cardalis 5 mg/40 mg tyggetabletter	Cardalis 10 mg/80 mg tyggetabletter
2,5 - 5	½
5 - 10	1
10 - 20		1
20 - 40			1
40 - 60			1 + ½
60 - 80			2

Bivirkninger

Oppkast, diaré, kløe, letargi, anoreksi, ataksi, dårlig koordinasjon eller tegn på fatigue har blitt rapportert i svært sjeldne tilfeller.

Hos hunder med kronisk nyresykdom kan benazepril øke kreatininkonsentrasjoner i plasma ved behandlingsstart i svært sjeldne tilfeller. En moderat økning i kreatininkonsentrasjoner i plasma etter administrasjon av ACE-hemmere er overensstemmende med reduksjonen i glomerulær hypertensjon indusert av disse midlene, og det er derfor ikke nødvendigvis grunn til å stanse behandlingen ved fravær av andre tegn.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).