ProZinc

Til subkutan bruk.

Dersom dyrets eier skal administrere preparatet, skal behandlende veterinær gi egnet opplæring/rådgivning før første gangs bruk.

Dosering:

Veterinæren bør vurdere dyrets respons på behandling med passende intervaller og justere behandlingsprotokollen (f.eks. dose og doseregime) inntil tilstrekkelig glykemisk kontroll er oppnådd.

Det bør generelt gå flere dager (f.eks. 1 uke) mellom eventuelle dosejusteringer (f.eks. økning av dosen) ettersom en stabiliseringsperiode må til før full effekt av insulin kan forventes. Dosereduksjon på grunn av klinisk hypoglykemi eller ved mistanke om Somogyi effekt (posthypoglykemisk hyperglykemi) kan være på 50 % eller mer (muligens inkludert en midlertidig pause i insulintilførselen).

Når tilstrekkelig glykemisk kontroll er oppnådd, bør jevnlig monitorering av blodglukose utføres. Dette gjelder spesielt ved endring i kliniske tegn eller ved mistanke om diabetisk remisjon. Ytterligere justeringer av insulindosen kan da være nødvendig.

Katt:

Den anbefalte startdosen er 0,2 til 0,4 IU insulin/kg kroppsvekt hver 12. time.

- Til katter som tidligere er blitt stabilisert med insulin, kan en høyere startdose på opptil 0,7 IU insulin/kg kroppsvekt være nødvendig.

- Hvis det er nødvendig med justering av insulindosen, bør det gjøres med 0,5 til 1 IU insulin per injeksjon.

Katter kan utvikle diabetisk remisjon der tilstrekkelig endogen insulinproduksjon gjenvinnes, og eksogen insulindose må justeres eller insulinbehandlingen seponeres.

Hund:

Generell veiledning:

Doseringen bør individualiseres og baseres på den enkelte pasientens kliniske tilstand. For å oppnå optimal kontroll av diabetes mellitus, bør dosejustering hovedsakelig baseres på kliniske tegn. Blodparametre som fruktosamin, maksimal blodglukose og blodglukosereduksjon i blodglukosekurver registrert over en tilstrekkelig lang periode til å fastslå et blodglukosenadir, bør brukes som støtteverktøy.

Vurdering av kliniske tegn og laboratorieparametre bør foretas som anbefalt av behandlende veterinær.

Oppstart:

Ved oppstart av behandling er den anbefalte dosen 0,5 til 1 IU insulin/kg kroppsvekt én gang daglig hver morgen (ca. hver 24. time).

Til hunder med nydiagnostisert diabetes anbefales en startdose på 0,5 IU insulin/kg én gang daglig.

Justering:

Hvis det er nødvendig med justering av insulindosen ved dosering én gang daglig, bør det gjøres på en konservativ og gradvis måte (f.eks. opptil 25 % økning/reduksjon av dosen per injeksjon).

Dersom det ikke observeres tilstrekkelig bedring av diabeteskontroll etter en dosejusteringsperiode på 4 til 6 uker ved behandling én gang daglig, kan følgende alternativer vurderes:

- Ytterligere justering av insulindosen kan være nødvendig ved behandling én gang daglig, særlig hos hunder med økt fysisk aktivitet, endring i kosthold eller samtidig sykdom.

- Bytte til dosering to ganger daglig: I slike tilfeller anbefales det å redusere dosen per injeksjon

med en tredjedel (f.eks. hund på 12 kg som behandles én gang daglig med 12 IU insulin/injeksjon kan bytte til 8 IU insulin/injeksjon gitt to ganger daglig). Preparatet skal gis morgen og kveld, med ca. 12 timers mellomrom. Ytterligere justering av insulindosen kan være nødvendig ved behandling to ganger daglig.

Avhengig av underliggende årsak (f.eks. diøstrusindusert diabetes mellitus) kan hunder utvikle diabetisk remisjon, selv om det er mer sjelden enn hos katter. I slike tilfeller vil tilstrekkelig endogen insulinproduksjon gjenvinnes, og eksogen insulindose må justeres eller insulinbehandlingen seponeres.

Administrasjonsmåte:

Det må brukes en sprøyte med størrelsen «U-40».

Suspensjonen skal blandes forsiktig ved å rulle hetteglasset før hver dose trekkes opp.

Dosen skal gis i forbindelse med eller umiddelbart etter et måltid.

Nøyaktig dosering er svært viktig.

Preparatet gis som subkutan injeksjon.

Unngå kontaminering under bruk.

Etter forsiktig rysting har hetteglasset med preparatsuspensjon et hvitt, uklart utseende.

En hvit ring kan sees i halsen av noen hetteglass, men dette har ingen innvirkning på kvaliteten av preparatet.

Agglomerater (f.eks. klumper) kan dannes i insulinsuspensjoner.

Preparatet skal ikke benyttes dersom synlige agglomerater vedvarer etter forsiktig rysting av hetteglasset.