Dexdomitor

Preparatet er beregnet til:

- Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk.

- Katt: intravenøs (kontinuerlig infusjon) eller intramuskulær bruk.

Preparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.

Dexdomitor, butorfanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte.

Når preparatet brukes som en kontinuerlig infusjon må det fortynnes med natriumkloridløsning 9 mg/ml (0,9 %) eller Ringers laktatløsning før administrering. Den fortynnede intravenøse infusjonen skal gis via en sprøyte eller infusjonspumpe.

Det anbefales at kontinuerlig infusjon administreres via en separat sprøytepumpe eller en dedikert infusjonsslange, parallelt med administrering av vedlikeholdsvæsker. Doseringshastigheten av vedlikeholdsvæsker bør justeres i henhold til den kontinuerlige infusjonshastigheten for å opprettholde det valgte totale administrerte volumet og for å unngå overhydrering, også i tilfelle potensiell justering eller seponering av den kontinuerlige infusjonshastigheten.

Nøyaktig fortynning er viktig gitt de små preparatvolumene som er involvert. Sprøyter med passende gradering bør brukes.

Følgende dosering anbefales:

HUND:

Deksmedetomidindosene er basert på kroppens overflateareal:

Intravenøst: opp til 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.

Intramuskulært: opp til 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.

I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate. Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125-375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon før inngrep som krever anestesi. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.

Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av

15 minutter. Sterkest sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer.

Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og thiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.

Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.

Kontinuerlig infusjon

Når administrert som kontinuerlig infusjon under inhalasjonsanestesi, er dosen 0,5-1 mikrogram/kg/t intravenøst, initiert som en bolusdose på 0,5-1 mikrogram/kg og gitt intravenøst over 10 minutter.

Når hunder er premedisinert med deksmedetomidin, er ikke en bolusdose nødvendig.

Infusjon av deksmedetomidin hos hunder under inhalasjonsanestesi vil redusere dosen av legemiddel som kreves for vedlikehold av anestesi med omtrent 30 %. Dosen av inhalasjonsanestetika må titreres til ønsket effekt. Dosen av andre analgetiske legemidler som administreres samtidig kan kreve justeringer basert på prosedyren og klinisk vurdering.

Små hunder: klargjør en 1 mikrogram/ml konsentrasjon:

1. Til en sprøyte på 50 eller 60 ml, bland 0,1 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml) med 49,9 ml natriumkloridløsning 9 mg/ml (0.9 %) eller Ringers laktatløsning, slik at sluttvolumet blir 50 ml.

2. Til en 100 ml natriumklorid flaske, erstatt 0,2 ml natriumkloridløsning med 0,2 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml).

Administrer 0,5 ml/kg/t av denne fortynnede oppløsningen for en doseringshastighet på 0,5 mikrogram/kg/t eller 1 ml/kg/t for en doseringshastighet på 1 mikrogram/kg/t.

Større hunder: klargjør en 5 mikrogram/ml konsentrasjon:

1. Til en sprøyte på 50 eller 60 ml, bland 0,5 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml) med 49,5 ml natriumkloridløsning 9 mg/ml (0.9 %) eller Ringers laktatløsning.

2. Til en 100 ml natriumklorid flaske, erstatt 1 ml natriumkloridløsning med 1 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml).

Administrer 0,1 ml/kg/t av denne fortynnede oppløsningen for en doseringshastighet på 0,5 mikrogram/kg/t eller 0,2 ml/kg/t for en doseringshastighet på 1 mikrogram/kg/t.

KATT:

Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidin hydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et doseringsvolum på 0,08 ml Dexdomitor per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikkeinvasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever tvang, sedasjon og analgesi. Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika til induksjon eller vedlikehold av anestesi skal gis etter effekt.

Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt eller propofol intravenøst etter effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt. Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.

Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opp til 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol. Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin.

Kontinuerlig infusjon

Når administrert som kontinuerlig infusjon under inhalasjonsanestesi, er dosen 0,5-3 mikrogram/kg/t intravenøst, initiert som en bolusdose på 0,5-1 mikrogram/kg og gitt intravenøst over 10 minutter. Når katter er premedisinert med deksmedetomidin, er ikke en bolusdose nødvendig. Infusjon av deksmedetomidin hos katter under inhalasjonsanestesi vil redusere dosen av legemiddel som kreves for vedlikehold av anestesi. Dosen av inhalasjonsanestetika må titreres til ønsket effekt. Dosen av andre analgetiske legemidler som administreres samtidig kan kreve justeringer basert på prosedyren og klinisk vurdering.

Katter: klargjør en 1 mikrogram/ml konsentrasjon:

1. Til en sprøyte på 50 eller 60 ml, bland 0,1 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml) med 49,9 ml natriumkloridløsning 9 mg/ml (0.9 %) eller Ringers laktatløsning, slik at sluttvolumet blir 50 ml.

2. Til en 100 ml natriumklorid flaske, erstatt 0,2 ml natriumkloridløsning med 0,2 ml deksmedetomidin (0,5 mg/ml).

Administrer 0,5 ml/kg/t av denne fortynnede oppløsningen for en doseringshastighet på 0,5 mikrogram/kg/t eller 1 ml/kg/t for en doseringshastighet på 1 mikrogram/kg/t. For høyere kontinuerlig infusjonshastighet (2-3 mikrogram/kg/t), kan en sterkere fortynning (f.eks. 3 mikrogram/ml) tilberedes for å holde infusjonshastighetene under typiske hastigheter for vedlikeholdsvæske.