Dexdomitor (MiniDex)

1 x 15 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Dexmedetomidin (Dexmedetomidin-hydroklorid) : 0,1 mg/ml

ATC-kode

QN05CM18 deksmedetomidin

QN05CM Andre hypnotika og sedativa

QN05C Hypnotika og sedativa

QN05 Psykoleptika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse, som krever tvang, sedasjon og analgesi hos hund og katt.

Ved samtidig bruk av fanol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund.

Premedikasjon av hund og katt før induksjon og vedlikehold av generell anestesi.

Dosering og tilførselvei

Produktet er beregnet til:

- Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk.

- Katt: intramuskulær bruk.

Produktet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.

Dexdomitor, butorfanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte.

Følgende dosering anbefales:

HUND:

Deksmedetomidindosene er basert på kroppens overflateareal:

Intravenøst: opp til 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.

Intramuskulært: opp til 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.

I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate. Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125-375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon før inngrep som krever anestesi. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.

Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter etter administrering. Sterkest sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer.

Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og thiopental redusert med henholdsvis 30% og 60%. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.

Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.

Hund vekt	Deksmedetomidin 125 mikrogram/m²		Deksmedetomidin 375 mikrogram/m²		Deksmedetomidin 500 mikrogram/m²
(kg)	(mikrog./kg)	(ml)	(mikrog./kg)	(ml)	(mikrog./kg)	(ml)
2-3	9,4	0,2	28,1	0,6	40	0,75
3,1-4	8,3	0,25	25	0,85	35	1
4,1-5	7,7	0,35	23	1	30	1,5
5,1-10	6,5	0,5	19,6	1,45	25	2
10,1-13	5,6	0,65	16,8	1,9
13,1-15	5,2	0,75
15,1-20	4,9	0,85

	Til dyp sedasjon og analgesi med butorfanol
Hund vekt	Deksmedetomidin 300 mikrogram/m² intramuskulært
(kg)	(mikrog./kg)	(ml)
2-3	24	0,6
3,1-4	23	0,8
4,1-5	22,2	1
5,1-10	16,7	1,24
10,1-13	13	1,5
13,1-15	12,5	1,75

For tyngre hunder brukes Dexdomitor 0,5 mg/ml og tilhørende doseringstabell.

KATT:

Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidin hydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,4 ml Dexdomitor per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever tvang, sedasjon og analgesi.

Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50%. Alle anestetika til induksjon eller vedlikehold av anestesi skal gis etter effekt.

Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt eller propofol intravenøst etter effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt.

Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.

Katt vekt	Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært
(kg)	(mikrog./kg)	(ml)
1-2	40	0,5
2,1-3	40	1

For tyngre katter brukes Dexdomitor 0,5 mg/ml og tilhørende doseringstabell.

Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opp til 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol. Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin.

Bivirkninger

Hund:

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Bradykardi

Cyanotiske slimhinner²

Bleke slimhinner²

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Arytmi^{^[1]}^{^[2]}

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Lungeødem

Ubestemt frekvens (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelig data):

Eksitasjon¹

Hjerteblokk¹

Hypertensjon^{^[3]}

Hypotensjon³

Premature ventrikkelkontraksjoner¹

Supraventrikulær og nodal arytmi¹

Hypersalivasjon¹

Brekninger¹ Oppkast^{^[4]}

Uklarheter i cornea

Muskelskjelvinger

Forlenget sedasjon¹

Bradypné^{1,^[5]}

Nedsatt oksygenmetning¹

Nedsatt respirasjonfrekvens

Uregelmessig respirasjonsmønster¹

Takypné^1,5

Erytem¹

Nedsatt kroppstemperatur

Urinering¹

Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig hos hund, har brady- og takyarytmier vært rapportert. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser.

Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon har brady- og takyarytmier vært rapportert og omfatter uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II og sinusarrest. Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og AV-blokk grad III kan opptre i sjeldne tilfeller.

Katt:

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Arytmi^{^[6]}

Bradykardi

Hjerteblokk^{^[7]}

Oppkast^{^[8]}

Bleke slimhinner^{^[9]}

Cyanotiske slimhinner⁴

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Supraventrikulær og nodal arytmi¹

Brekninger¹

Nedsatt oksygenmetning²

Hypotermi²

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Apné²

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Lungeødem

Ubestemt frekvens (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelig data):

Ekstrasystole²

Hypertensjon^{^[10]}Hypotensjon⁵

Uklarheter i cornea

Muskelskjelvinger

Bradypné²

Nedsatt respirasjonfrekvens

Hypoventilasjon²

Uregelmessig respirasjonsmønster²

Agitasjon²

En intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg (fulgt av ketamin eller propofol) gir ofte sinusbradykardi og sinusarytmi, noen ganger AV-blokk grad I og bare unntaksvis supraventrikulær prematur depolarisering, atrial bigemini, sinuspauser, AV-blokk grad II eller ekstraslag/ekstrarytmer.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet www.dmp.no/bivirkningsmelding-vet. Se også avsnitt 16 i pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.