Equisolon
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hest.
Indikasjoner
Lindring av inflammatoriske og kliniske parametre forbundet med tilbakevendende luftveisobstruksjon (RAO) hos hest, i kombinasjon med miljøforbedrende tiltak som reduserer antigen eksponeringen.
Dosering og tilførselvei
Oral bruk.
For å sikre administrasjon av riktig dose, skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig for å unngå under- eller overdosering.
En enkeltdose på 1 mg prednisolon/kg kroppsvekt pr. døgn som tilsvarer 3 g pulver pr. 100 kg kroppsvekt (se doseringstabell nedenfor).
Behandling kan gjentas med 24 timers mellomrom i 10 påfølgende dager.
Riktig dose skal blandes i en liten mengde fòr.
Fòr blandet med veterinærpreparatet skal erstattes hvis det ikke er konsumert innen 24 timer.
Ved bruk av måleskjeen gjelder følgende doseringstabell:
|
Kroppsvekt (kg) for hest |
Krukke med måleskje (1 skje = 4,6 g pulver) |
|
Antall skjeer |
|
|
150–300 |
2 |
|
300–450 |
3 |
|
450–600 |
4 |
|
600–750 |
6 |
|
750–1000 |
7 |
Bivirkninger
I svært sjeldne tilfeller har laminitt blitt observert etter bruk av veterinærpreparatet. Hester skal derfor overvåkes regelmessig i behandlingsperioden.
I svært sjeldne tilfeller har nevrologsike tegn som ataksi, hesten blir liggende, skjev hodeholdning, rastløshet eller manglende koordinasjon blitt observert etter bruk av veterinærpreparatet.
Høye enkeltdoser av kortikosteroider tolereres normalt godt, men høye doser benyttet over lang tid kan indusere alvorlige bivirkninger. Ved middels til langvarig behandling bør derfor den lavest mulige dosen som til enhver tid kontrollerer symptomene benyttes.
En signifikant doserelatert kortisolsuppresjon sees svært vanlig under behandling. Dette skyldes kortikosteroidenes hemmende effekt på hypotalamus-hypofyse-binyrefunksjonen (HPA-aksen) ved terapeutiske doser.
Når behandlingen er avsluttet, kan tegn på binyrebarksvekkelse med påfølgende atrofi av binyrebarken oppstå, noe som kan gjøre dyret dårligere i stand til å takle stressende situasjoner.
En betydelig økning av triglyserider forekommer svært vanlig. Dette kan være en del av en mulig iatrogen hyperadrenokortisisme (Cushings sykdom) som medfører betydelig endring av fett-, karbohydrat-, protein- og mineralmetabolismen, og redistribusjon av kroppsfett, økning av kroppsvekt, muskelsvakhet, muskelsvinn og osteoporose kan oppstå.
En økning av alkalisk fosfatase som følge av behandling med glukokortikoider ses svært sjelden, menkan være forbundet med forstørrelse av leveren (hepatomegali) med påfølgende forhøyede leverenzymer i serum.
Gastrointestinale sår er rapportert svært sjelden, men kan forverres av steroider hos dyr som får ikkesteroide antiinflammatoriske legemidler og hos dyr med ryggmargsskade (se pkt. 4.3). Andre gastrointestinale symptomer som er sett svært sjelden er kolikk og anoreksi. Uttalt svetting er sett svært sjelden. Urticaria er sett svært sjelden.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter)
| PRIS | Kun for registrerte fagfolk. Opprett en gratis profil for tilgang til alle funksjoner.. Logg inn |
|---|---|
| VNR | 441211 |
| EAN | 5701170444865 |
