Cepedex
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt.
Indikasjoner
Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse, som krever fiksering, sedasjon og analgesi hos hund og katt.
Ved samtidig bruk av butorfanol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund.
Premedikasjon av hund og katt før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi.
Dosering og tilførselvei
Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk.
Katt: intramuskulær bruk.
Preparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.
Gummipropp kan trygt punkteres opptil 100 ganger.
Deksmedetomidin, butorfanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte.
For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.
Følgende dosering anbefales:
Hund:
Deksmedetomidin-dosene er basert på kroppens overflateareal:
For ikke-invasive, milde til moderate smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever fiksering, sedasjon og analgesi:
Intravenøst: opptil 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Intramuskulært: opptil 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg per kg kroppsvekt) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125–375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon før inngrep som krever anestesi. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.
Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter. Sterkest sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer.
Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og thiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.
Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.
|
For ikke-invasive, mildt til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever fiksering, sedasjon og analgesi og til premedikasjon |
||||||
|
Hundens kroppsvekt (kg) |
Deksmedetomidin 125 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 375 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 500 mikrogram/m2* |
|||
|
|
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
2–3 |
9,4 |
0,04 |
28,1 |
0,12 |
40 |
0,15 |
|
3,1–4 |
8,3 |
0,05 |
25 |
0,17 |
35 |
0,2 |
|
4,1–5 |
7,7 |
0,07 |
23 |
0,2 |
30 |
0,3 |
|
5,1–10 |
6,5 |
0,1 |
19,6 |
0,29 |
25 |
0,4 |
|
10,1–13 |
5,6 |
0,13 |
16,8 |
0,38 |
23 |
0,5 |
|
13,1–15 |
5,2 |
0,15 |
15,7 |
0,44 |
21 |
0,6 |
|
15,1–20 |
4,9 |
0,17 |
14,6 |
0,51 |
20 |
0,7 |
|
20,1–25 |
4,5 |
0,2 |
13,4 |
0,6 |
18 |
0,8 |
|
25,1–30 |
4,2 |
0,23 |
12,6 |
0,69 |
17 |
0,9 |
|
30,1–33 |
4 |
0,25 |
12 |
0,75 |
16 |
1,0 |
|
33,1–37 |
3,9 |
0,27 |
11,6 |
0,81 |
15 |
1,1 |
|
37,1–45 |
3,7 |
0,3 |
11 |
0,9 |
14,5 |
1,2 |
|
45,1–50 |
3,5 |
0,33 |
10,5 |
0,99 |
14 |
1,3 |
|
50,1–55 |
3,4 |
0,35 |
10,1 |
1,06 |
13,5 |
1,4 |
|
55,1–60 |
3,3 |
0,38 |
9,8 |
1,13 |
13 |
1,5 |
|
60,1–65 |
3,2 |
0,4 |
9,5 |
1,19 |
12,8 |
1,6 |
|
65,1–70 |
3,1 |
0,42 |
9,3 |
1,26 |
12,5 |
1,7 |
|
70,1–80 |
3 |
0,45 |
9 |
1,35 |
12,3 |
1,8 |
|
>80 |
2,9 |
0,47 |
8,7 |
1,42 |
12 |
1,9 |
* kun i.m.
|
Til dyp sedasjon og analgesi med butorfanol |
|||
|
Hundens kroppsvekt (kg) |
Deksmedetomidin 300 mikrogram/m2 intramuskulært |
||
|
|
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
|
2–3 |
24 |
0,12 |
|
|
3,1–4 |
23 |
0,16 |
|
|
4,1–5 |
22,2 |
0,2 |
|
|
5,1–10 |
16,7 |
0,25 |
|
|
10,1–13 |
13 |
0,3 |
|
|
13,1–15 |
12,5 |
0,35 |
|
|
15,1–20 |
11,4 |
0,4 |
|
|
20,1–25 |
11,1 |
0,5 |
|
|
25,1–30 |
10 |
0,55 |
|
|
30,1–33 |
9,5 |
0,6 |
|
|
33,1–37 |
9,3 |
0,65 |
|
|
37,1–45 |
8,5 |
0,7 |
|
|
45,1–50 |
8,4 |
0,8 |
|
|
50,1–55 |
8,1 |
0,85 |
|
|
55,1–60 |
7,8 |
0,9 |
|
|
60,1–65 |
7,6 |
0,95 |
|
|
65,1–70 |
7,4 |
1 |
|
|
70,1–80 |
7,3 |
1,1 |
|
|
>80 |
7 |
1,2 |
|
Katt:
Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidinhydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,08 ml preparat per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever fiksering, sedasjon og analgesi.
Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold av anestesi bør gis til den ønskede effekten oppnås.
Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt intramuskulært eller propofol intravenøst etter effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt. Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.
|
Kattens kroppsvekt (kg) |
Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært |
|
|
|
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
1–2 |
40 |
0,1 |
|
2,1–3 |
40 |
0,2 |
|
3,1–4 |
40 |
0,3 |
|
4,1–6 |
40 |
0,4 |
|
6,1–7 |
40 |
0,5 |
|
7,1–8 |
40 |
0,6 |
|
8,1–10 |
40 |
0,7 |
Hund og katt:
Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opptil 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol (se pkt. 3.10). Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin.
Bivirkninger
Hund:
|
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): |
Bradykardi Cyanotiske slimhinner2 Bleke slimhinner2 |
|
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): |
Arytmi1 |
|
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Lungeødem |
|
Ubestemt frekvens (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelig data): |
Eksitasjon1 Hjerteblokk1 Hypertensjon3 Hypotensjon3 Premature ventrikkelkontraksjoner1 Supraventrikulær og nodal arytmi1 Hypersalivasjon1 Brekninger1 Oppkast4 Uklarheter i cornea Muskelskjelvinger Forlenget sedasjon1 Bradypné1,5 Nedsatt oksygenmetning1 Nedsatt respirasjonfrekvens Uregelmessig respirasjonsmønster1 Takypné1,5 Erytem1 Nedsatt kroppstemperatur Urinering1 |
1Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig.
2På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning, til tross for opprettholdt normal arteriell oksygenering.
3Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale.
4Kan forekomme 5-10 minutter etter injeksjon. Noen hunder kan også kaste opp under oppvåkningen.
5Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon.
Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig hos hund, har brady- og takyarytmier vært rapportert. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser.
Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon har brady- og takyarytmier vært rapportert og omfatter uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II og sinusarrest. Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og AV-blokk grad III kan opptre i sjeldne tilfeller.
Katt:
|
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): |
Arytmi1 Bradykardi Hjerteblokk2 Oppkast3 Bleke slimhinner4 Cyanotiske slimhinner4 |
|
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): |
Supraventrikulær og nodal arytmi1 Brekninger1 Nedsatt oksygenmetning2 Hypotermi2 |
|
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr): |
Apné2 |
|
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Lungeødem |
|
Ubestemt frekvens (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelig data): |
Ekstrasystole2 Hypertensjon5 Hypotensjon5 Uklarheter i cornea Muskelskjelvinger Bradypné2 Nedsatt respirasjonfrekvens Hypoventilasjon2 Uregelmessig respirasjonsmønster2 Agitasjon2 |
1Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon.
2Når deksmedetomidin og ketamin gis etter hverandre.
3Kan forekomme 5-10 minutter etter injeksjon. Noen katter kan også kaste opp under oppvåkningen.
4På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning, til tross for opprettholdt normal arteriell oksygenering.
5Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale.
En intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg (fulgt av ketamin eller propofol) gir ofte sinusbradykardi og sinusarytmi, noen ganger AV-blokk grad I og bare unntaksvis supraventrikulær prematur depolarisering, atrial bigemini, sinuspauser, AV-blokk grad II eller ekstraslag/ekstrarytmer.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektiv kontaktinformasjon.
Utlevering
Reseptgruppe C
VERIFISERTE DATA
Logjn to see more images
| PRIS | Prisene er kun synlige for fagpersoner. Opprett din gratis profil på VETiSearch i dag.. Logg inn |
|---|---|
| VNR | 594358 |
| GTIN | • • • • • • • • • 3587 |
