Cepedex
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt.
Indikasjoner
Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse, som krever fastholdelse, sedasjon og analgesi hos hund og katt.
Ved samtidig bruk av butofranol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund.
Premedikasjon av hund og katt før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi.
Dosering og tilførselvei
Veterinærpreparatet er beregnet til:
- Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk.
- Katt: intramuskulær bruk.
Veterinærpreparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.
Kork kan på sikker måte punkteres opptil 100 ganger.
Deksmedetomidin, butorfanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte.
Følgende dosering anbefales:
Hund:
Deksmedetomidin-dosene er basert på kroppens overflateareal.
For ikke-invasive, milde til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever fastholdelse, sedasjon og analgesi:
Intravenøst: opptil 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Intramuskulært: opptil 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg kroppsvekt) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125–375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon når inngrepet krever anestesi. Dosen bør tilpasses type kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.
Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter. Full sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer.
Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig dosen av anestetika nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og tiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.
Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en tilstrekkelig gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.
|
For ikke-invasive, lett til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever fastholdelse, sedasjon og smertestillende og for premedikasjon |
|||||||
|
Hundens kroppsve kt |
Deksmedetomidin 125 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 375 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 500 mikrogram/m2* |
||||
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
|
2–3 |
9,4 |
0,04 |
28,1 |
0,12 |
40 |
0,15 |
|
|
3,1–4 |
8,3 |
0,05 |
25 |
0,17 |
35 |
0,2 |
|
|
4,1–5 |
7,7 |
0,07 |
23 |
0,2 |
30 |
0,3 |
|
|
5,1–10 |
6,5 |
0,1 |
19,6 |
0,29 |
25 |
0,4 |
|
|
10,1–13 |
5,6 |
0,13 |
16,8 |
0,38 |
23 |
0,5 |
|
|
13,1–15 |
5,2 |
0,15 |
15,7 |
0,44 |
21 |
0,6 |
|
|
15,1–20 |
4,9 |
0,17 |
14,6 |
0,51 |
20 |
0,7 |
|
|
20,1–25 |
4,5 |
0,2 |
13,4 |
0,6 |
18 |
0,8 |
|
|
25,1–30 |
4,2 |
0,23 |
12,6 |
0,69 |
17 |
0,9 |
|
|
30,1–33 |
4 |
0,25 |
12 |
0,75 |
16 |
1,0 |
|
|
33,1–37 |
3,9 |
0,27 |
11,6 |
0,81 |
15 |
1,1 |
|
|
37,1–45 |
3,7 |
0,3 |
11 |
0,9 |
14,5 |
1,2 |
|
|
45,1–50 |
3,5 |
0,33 |
10,5 |
0,99 |
14 |
1,3 |
|
|
50,1–55 |
3,4 |
0,35 |
10,1 |
1,06 |
13,5 |
1,4 |
|
|
55,1–60 |
3,3 |
0,38 |
9,8 |
1,13 |
13 |
1,5 |
|
|
60,1–65 |
3,2 |
0,4 |
9,5 |
1,19 |
12,8 |
1,6 |
|
|
65,1–70 |
3,1 |
0,42 |
9,3 |
1,26 |
12,5 |
1,7 |
|
|
70,1–80 |
3 |
0,45 |
9 |
1,35 |
12,3 |
1,8 |
|
|
>80 |
2,9 |
0,47 |
8,7 |
1,42 |
12 |
1,9 |
|
* kun i.m.
| Til dyp sedasjon og analgesi med butorfanol | |||
|
Hundens kroppsve kt |
Deksmedetomidin 300 mikrogram/m2 intramuskulært |
||
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
|
2–3 |
24 |
0,12 |
|
|
3,1–4 |
23 |
0,16 |
|
|
4,1–5 |
22,2 |
0,2 |
|
|
5,1–10 |
16,7 |
0,25 |
|
|
10,1–13 |
13 |
0,3 |
|
|
13,1–15 |
12,5 |
0,35 |
|
|
15,1–20 |
11,4 |
0,4 |
|
|
20,1–25 |
11,1 |
0,5 |
|
|
25,1–30 |
10 |
0,55 |
|
|
30,1–33 |
9,5 |
0,6 |
|
|
33,1–37 |
9,3 |
0,65 |
|
|
37,1–45 |
8,5 |
0,7 |
|
|
45,1–50 |
8,4 |
0,8 |
|
|
50,1–55 |
8,1 |
0,85 |
|
|
55,1–60 |
7,8 |
0,9 |
|
|
60,1–65 |
7,6 |
0,95 |
|
|
65,1–70 |
7,4 |
1 |
|
|
70,1–80 |
7,3 |
1,1 |
|
|
>80 |
7 |
1,2 |
|
Katt:
Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidinhydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,08 ml Cepedex per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever fastholdelse, sedasjon og analgesi.
Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig dosen av anestetika nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold av anestesi bør gis til den ønskede effekten oppnås.
Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt eller propofol intravenøst til ønsket effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt. Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.
|
Kattens kroppsv ekt |
Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært |
||
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
|
1–2 |
40 |
0,1 |
|
|
2,1–3 |
40 |
0,2 |
|
|
3,1–4 |
40 |
0,3 |
|
|
4,1–6 |
40 |
0,4 |
|
|
6,1–7 |
40 |
0,5 |
|
|
7,1–8 |
40 |
0,6 |
|
|
8,1–10 |
40 |
0,7 |
|
Hund og katt:
Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opptil 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol (se pkt. 4.10).
Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin.
Bivirkninger
På grunn av den α2-adrenerge aktiviteten forårsaker deksmedetomidin en reduksjon av hjertefrekvensen og kroppstemperaturen.
En reduksjon i respirasjonsfrekvensen kan forekomme hos noen hunder og katter. Lungeødem har blitt rapportert i sjeldne tilfeller. Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale.
På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning til tross for opprettholdt normal arteriell oksygenering, kan slimhinnene være bleke og/eller blåaktige.
Oppkast kan forekomme 5–10 minutter etter injeksjon. Noen hunder og katter kan også kaste opp under oppvåkningen.
Muskelskjelvinger kan forekomme under sedasjon.
Uklarheter i hornhinnen kan forekomme under sedasjon (se også pkt. 4.5).
Ved bruk av ketamin, gitt ca. 10 min. etter deksmedetomidin, kan man noen ganger hos katt oppleve atrioventrikulær (AV)-blokk eller ekstrasystoler. Det kan også forventes tilfeller av bradypné, uregelmessig respirasjonsmønster, hypoventilasjon og apné. Hypoksemi har vært vanlig i kliniske forsøk, spesielt i de første 15 minuttene av en deksmedetomidin-ketaminanestesi. Oppkast, hypotermi og nervøsitet er også blitt rapportert ved slik bruk.
Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig hos hund, kan det forekomme bradypné, takypné, uregelmessig respirasjonsmønster (20–30 sek. apné etterfulgt av flere raske innåndinger), hypoksemi, muskeltrekninger eller skjelving eller "padling", eksitasjon, hypersalivasjon, brekninger, oppkast, urinering, huderytem, plutselig oppvåkning eller forlenget sedasjon. Brady- og takyarytmier har vært rapportert. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser.
Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon av hund, kan bradypné, takypné og oppkast forekomme. Brady- og takyarytmier har vært rapportert og omfatter uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II og sinusarrest. Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og AV-blokk grad III kan opptre i sjeldne tilfeller.
Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon av katt, kan oppkast, gulping, bleke slimhinner og lav kroppstemperatur forekomme. En intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg kroppsvekt (fulgt av ketamin eller propofol) gir ofte sinusbradykardi og sinusarytmi, noen ganger AV-blokk grad I og bare unntaksvis supraventrikulær prematur depolarisering, atrial bigemini, sinuspauser, AV-blokk grad II eller erstatningsslag/erstatningsrytmer.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
| PRIS | Kun for registrerte fagfolk. Opprett en gratis profil for tilgang til alle funksjoner.. Logg inn |
|---|---|
| VNR | 594358 |
| EAN | 7046265943587 |
Lignende søk
Viser 2 af 2 resultater
Cepedex
