Sedadex
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt.
Indikasjoner
Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse, som krever tvang, sedasjon og analgesi hos hund og katt.
Ved samtidig bruk av butorphanol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund.
Premedikasjon av hund og katt før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi.
Dosering og tilførselvei
Preparatet er beregnet til:
- Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk.
- Katt: intramuskulær bruk.
Preparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.
Deksmedetomidin, butorphanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte.
Følgende dosering anbefales:
Hund:
Deksmedetomidin-dosene er basert på kroppens overflateareal:
For ikke-invasive, milde til moderate smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever tvang, sedasjon og analgesi:
Intravenøst: opptil 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Intramuskulært: opptil 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
I kombinasjon med butorphanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125–375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon før inngrep som krever anestesi. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.
Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorphanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter. Sterkest sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer.
Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og thiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.
Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.
|
For ikke-invasive, mildt til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever tvang, sedasjon og analgesi og til premedikasjon |
||||||
|
Hund Vekt |
Deksmedetomidin 125 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 375 mikrogram/m2 |
Deksmedetomidin 500 mikrogram/m2* |
|||
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
2–3 |
9,4 |
0,04 |
28,1 |
0,12 |
40 |
0,15 |
|
3,1–4 |
8,3 |
0,05 |
25 |
0,17 |
35 |
0,2 |
|
4,1–5 |
7,7 |
0,07 |
23 |
0,2 |
30 |
0,3 |
|
5,1–10 |
6,5 |
0,1 |
19,6 |
0,29 |
25 |
0,4 |
|
10,1–13 |
5,6 |
0,13 |
16,8 |
0,38 |
23 |
0,5 |
|
13,1–15 |
5,2 |
0,15 |
15,7 |
0,44 |
21 |
0,6 |
|
15,1–20 |
4,9 |
0,17 |
14,6 |
0,51 |
20 |
0,7 |
|
20,1–25 |
4,5 |
0,2 |
13,4 |
0,6 |
18 |
0,8 |
|
25,1–30 |
4,2 |
0,23 |
12,6 |
0,69 |
17 |
0,9 |
|
30,1–33 |
4 |
0,25 |
12 |
0,75 |
16 |
1,0 |
|
33,1–37 |
3,9 |
0,27 |
11,6 |
0,81 |
15 |
1,1 |
|
37,1–45 |
3,7 |
0,3 |
11 |
0,9 |
14,5 |
1,2 |
|
45,1–50 |
3,5 |
0,33 |
10,5 |
0,99 |
14 |
1,3 |
|
50,1–55 |
3,4 |
0,35 |
10,1 |
1,06 |
13,5 |
1,4 |
|
55,1–60 |
3,3 |
0,38 |
9,8 |
1,13 |
13 |
1,5 |
|
60,1–65 |
3,2 |
0,4 |
9,5 |
1,19 |
12,8 |
1,6 |
|
65,1–70 |
3,1 |
0,42 |
9,3 |
1,26 |
12,5 |
1,7 |
|
70,1–80 |
3 |
0,45 |
9 |
1,35 |
12,3 |
1,8 |
|
>80 |
2,9 |
0,47 |
8,7 |
1,42 |
12 |
1,9 |
* kun i.m.
|
Til dyp sedasjon og analgesi med butorphanol |
||
|
Hund Vekt |
Deksmedetomidin 300 mikrogram/m2 intramuskulært |
|
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
2–3 |
24 |
0,12 |
|
3,1–4 |
23 |
0,16 |
|
4,1–5 |
22,2 |
0,2 |
|
5,1–10 |
16,7 |
0,25 |
|
10,1–13 |
13 |
0,3 |
|
13,1–15 |
12,5 |
0,35 |
|
15,1–20 |
11,4 |
0,4 |
|
20,1–25 |
11,1 |
0,5 |
|
25,1–30 |
10 |
0,55 |
|
30,1–33 |
9,5 |
0,6 |
|
33,1–37 |
9,3 |
0,65 |
|
37,1–45 |
8,5 |
0,7 |
|
45,1–50 |
8,4 |
0,8 |
|
50,1–55 |
8,1 |
0,85 |
|
55,1–60 |
7,8 |
0,9 |
|
60,1–65 |
7,6 |
0,95 |
|
65,1–70 |
7,4 |
1 |
|
70,1–80 |
7,3 |
1,1 |
|
>80 |
7 |
1,2 |
Katt:
Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidinhydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,08 ml preparat per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever tvang, sedasjon og analgesi.
Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold av anestesi bør gis til den ønskede effekten oppnås.
Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt eller propofol intravenøst etter effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt. Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.
|
Katt Vekt |
Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært |
|
|
(kg) |
(mikrog./kg) |
(ml) |
|
1–2 |
40 |
0,1 |
|
2,1–3 |
40 |
0,2 |
|
3,1–4 |
40 |
0,3 |
|
4,1–6 |
40 |
0,4 |
|
6,1–7 |
40 |
0,5 |
|
7,1–8 |
40 |
0,6 |
|
8,1–10 |
40 |
0,7 |
Hund og katt:
Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opptil 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol (se pkt. 3.10). Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin.
Bivirkninger
Hund:
|
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): |
Bradykardi Bleke slimhinner1 Blåfargede slimhinner1 |
|
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): |
Arytmi2 |
|
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Lungeødem Supraventrikulær og nodal arytmi2, premature ventrikulære kontraksjoner2, hjerteblokk2 |
|
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Eksitasjon2 Høyt blodtrykk3, lavt blodtrykk3 Hypersalivering2, oppkast4 Muskelskjelving, padling2, rykninger2, forlenget sedasjon2 Bradypné2,5, redusert respirasjonsfrekvens, ujevn pust, takypné2,5 Erytem2 Redusert kroppstemperatur Urinering2 |
|
Ubestemt frekvens (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data): |
Uklarhet i hornhinnen Redusert pulsoksygenering2 Brekninger2 |
1 På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning ved normal arteriell oksygenering.
2 Når deksmedetomidin og butorphanol brukes samtidig.
3 Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale.
4 Kan forekomme 5–10 minutter etter injeksjon. Noen hunder kan også kaste opp under oppvåkningen.
5 Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon.
Når deksmedetomidin og butorphanol brukes samtidig hos hund, er det blitt rapportert om brady- og takyarytmier. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser.
Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon, er det blitt rapportert om brady- og takyarytmier. Disse omfatter uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II og sinusarrest. Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og AV-blokk grad III kan observeres i sjeldne tilfeller.
Katt:
|
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): |
Arytmi1 Bradykardi Hjerteblokk2 |
|
Oppkast3 Bleke slimhinner4 Blåfargede slimhinner4 |
|
|
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): |
Supraventrikulær og nodal arytmi1 Brekninger1 Redusert pulsoksygenering2 Redusert kroppstemperatur2 |
|
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr): |
Apné2 |
|
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Lungeødem Ekstrasystole2 |
|
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Høyt blodtrykk5, lavt blodtrykk5 Bradypné2, redusert respirasjonsfrekvens, hypoventilasjon2, ujevn pust2 Muskelskjelvinger Agitasjon2 |
|
Ubestemt frekvens (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data): |
Uklarhet i hornhinnen |
1 Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon.
2 Når deksmedetomidin og ketamin brukes etter hverandre.
3 Kan forekomme 5–10 minutter etter injeksjon. Noen katter kan også kaste opp under oppvåkningen.
4 På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning ved normal arteriell oksygenering.
5 Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale.
En intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg (fulgt av ketamin eller propofol) ga ofte sinusbradykardi og sinusarytmi, noen ganger AV-blokk grad I og bare unntaksvis supraventrikulær prematur depolarisering, atrial bigemini, sinuspauser, AV-blokk grad II eller erstatningsslag/erstatningsrytmer.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektiv kontaktinformasjon.
Utlevering
Reseptgruppe C
VERIFISERTE DATA
| PRIS | Prisene er kun synlige for fagpersoner. Opprett din GRATIS profil på VETiSearch i dag.. Logg inn |
|---|---|
| VNR | 435635 |
| EAN | 7046264356357 |
