Profender (2,5 - 5 kg)
ATC-kode
Dyrearter
Katt.
Indikasjoner
Til katter som har, eller er utsatt for, parasittære blandingsinfeksjoner forårsaket av følgende arter av rundorm, bendelorm og lungeorm:
Rundorm (Nematoder)
Toxocara cati (moden voksen, umoden voksen, L4 og L3)
Toxocara cati (L3 larver) – behandling av katter sent i drektigheten for å forebygge overføring til avkom via melken
Toxascaris leonina (moden voksen, umoden voksenog L4)
Ancylostoma tubaeforme (moden voksen, umoden voksen og L4)
Bendelorm (Cestoder)
Dipylidium caninum (moden voksen og umoden voksen)
Taenia taeniaeformis (voksen)
Echinococcus multilocularis (voksen)
Lungeorm
Aelurostrongylus abstrusus (voksen)
Dosering og tilførselvei
Til påflekking.
Kun til utvortes bruk.
Dosering og behandlingsplan
Anbefalte minimumsdoser er 3 mg emodepsid/kg kroppsvekt og 12 mg prazikvantel/kg kroppsvekt, tilsvarende 0,14 ml av preparatet/kg kroppsvekt.
|
Katt kroppsvekt (kg) |
Pipettestørrelse som skal brukes |
Volum (ml) |
Emodepsid (mg/kg kroppsvekt) |
Prazikvantel (mg/kg kroppsvekt) |
|
≥ 0,5 - 2,5 |
Profender til små katter |
0,35 (1 pipette) |
3 - 15 |
12 - 60 |
|
> 2,5 - 5 |
Profender til mellomstore katter |
0,70 (1 pipette) |
3 - 6 |
12 - 24 |
|
> 5 - 8 |
Profender til store katter |
1,12 (1 pipette) |
3 - 4,8 |
12 - 19,2 |
|
> 8 |
Bruk en passende kombinasjon av pipetter |
|||
Til behandling av rundorm og bendelorm er én enkelt påføring per behandling tilstrekkelig.
Til behandling av drektige katter, for å forebygge overføring av Toxocara cati (L3 larver) til avkommet via melken, er én enkelt påføring per behandling cirka 7 dager før forventet fødsel tilstrekkelig.
Til behandling av lungeormen Aelurostrongylus abstrusus er én enkelt påføring, som gjentas etter 14 dager, tilstrekkelig.
Administrasjonsmåte
Ta en pipette ut av pakningen. Hold pipetten rett opp, vri og dra av hetten og bruk motsatt side av hetten for å bryte forseglingen.
Skill pelsen på kattens nakke ved nedre del av hodet slik at huden blir synlig. Sett pipettetuppen på huden og press hardt flere ganger for å tømme innholdet direkte på huden. Påføring på nedre del av hodet vil begrense kattens mulighet til å slikke av preparatet.
Underdosering kan føre til ineffektiv bruk og kan fremme resistensutvikling.
For å sikre riktig dosering skal kroppsvekten bestemmes så nøyaktig som mulig. Hvis dyrene skal behandles samlet skal de inndeles i hensiktsmessige homogene grupper, og alle dyrene i en gruppe skal doseres i henhold til det tyngste dyret.
Bivirkninger
Katt:
|
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Nevrologiske forstyrrelser1,2,3 (ataksi1,2,3, tremor1,2,3) Hypersalivasjon3, oppkast3, diaré3 Alopesi på applikasjonsstedet2, kløe på applikasjonsstedet, inflammasjon på applikasjonsstedet Atferdsforstyrrelser (hyperaktivitet, angst, vokalisering) Anoreksi, letargi |
1 Lette
2 Forbigående
3 Disse effektene er trolig et resultat av at katten slikker applikasjonsstedet rett etter behandling.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.
VERIFISERTE DATA
