Fortekor Plus (20 - 40 kg)
ATC-kode
Dyrearter
Hund.
Indikasjoner
Behandling av kongestiv hjertesvikt forårsaket av atrioventrikulær hjerteklaffinsuffisiens eller dilatert kardiomyopati hos hund. Dette preparatet har en fast dosekombinasjon og skal kun brukes hos pasienter hvor kliniske symptomer er tilfredsstillende kontrollert ved administrering av de samme dosene med de individuelle substansene (pimobendan og benazeprilhydroklorid) gitt samtidig.
Dosering og tilførselvei
Oral bruk.
Dosering og behandlingsplan:
Dette preparatet har en fast dosekombinasjon som kun skal brukes hos hunder som har behov for administrering av begge virkestoffene samtidig i denne faste dosen.
Anbefalt dosering av dette preparatet er 0,25-0,5 mg pimobendan per kg kroppsvekt og 0,5-1 mg benazeprilhydroklorid per kg kroppsvekt fordelt på to daglige doser. Dette preparatet skal administreres oralt, to ganger daglig, med 12 timers mellomrom (morgen og kveld) og ca. 1 time før fôring.
Tablettene kan deles langs delestreken.
Tabellen nedenfor kan brukes som veiledning.
Hundens kroppsvekt (kg) |
Styrke og antall tabletter som skal administreres |
|||
FORTEKOR PLUS 1,25 mg/2,5 mg tabletter |
FORTEKOR PLUS 5 mg/10 mg tabletter |
|||
Morgen |
Kveld |
Morgen |
Kveld |
|
2,5 – 5 |
0,5 |
0,5 |
||
5 – 10 |
1 |
1 |
||
10 – 20 |
0,5 |
0,5 |
||
20 – 40 |
1 |
1 |
||
Over 40 kg |
2 |
2 |
Bivirkninger
Hund.
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Økt hjerterytme1 Diaré2, oppkast1,2 Anoreksi2, letargi2 |
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Økt kreatinin3 Nedsatt koordinasjonsevne2 Fatigue2 |
1 Moderat. Disse effektene er doseavhengige og kan unngås ved å redusere dosen i disse tilfellene.
2 Forbigående.
3I starten av behandlingen hos hunder med kronisk nyresykdom. Etter administrering av ACEhemmere er en moderat økning i plasmakonsentrasjonen av kreatinin i overensstemmelse med den reduksjon av glomerulær hypertensjon som disse midlene induserer. Dette er derfor ikke nødvendigvis en grunn til å stanse behandlingen, dersom det ikke foreligger andre symptomer.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektiv kontaktinformasjon.