Carepen vet.

5 x 10 g

Intramammarie, suspensjon

Innholdstoffer

Penicillin G / Benzylpenicillin (Prokainbenzylpenicillin) : 600 mg/sprøjte

ATC-kode

QJ51CE09 Prokain benzylpenicillin

QJ51CE Beta-laktamase-sensitive penicilliner

QJ51C Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner, for intramammær bruk

QJ51 Antibakterielle midler for intramammær bruk

QJ Antiinfektiva til systemisk bruk

Dyrearter

Storfe (lakterende kyr).

Indikasjoner

Behandling av klinisk mastitt forårsaket av penicillinfølsomme streptokokker eller stafylokokker som forekommer i laktasjonsfasen.

Dosering og tilførselvei

Intramammær bruk.

Injiser innholdet i én intramammærsprøyte (tilsvarende 600 mg benzylpenicillinprokainmonohydrat) i hver affisert melkekjertel én gang daglig etter utmelking. Behandlingen fortsettes i 3-5 dager. Det kan også være behov for parenteral behandling, avhengig av klinisk tilstand.

Rengjør og desinfiser spenespissen og speneåpningen grundig før applisering av veterinærpreparatet.

Fjern hetten på sprøytespissen og injiser innholdet forsiktig i spenekanalen. Sprøyten har dobbelspiss. Det anbefales å fjerne kun den ytterste hetten hvorpå en 5 mm lang spiss blir synlig. Ved å bruke den korte spissen reduseres den mekaniske irritasjon av spenekanalen når veterinærpreparatet appliseres (delvis innføring). Hvis den indre hetten også fjernes, avdekkes en ca 20 mm lang spiss. Denne kan brukes unntaksvis for å lette injeksjon f. eks. i en spene med uttalt ødem (full innføring). Teknikken med delvis innføring foretrekkes, hvis gjennomførbar. Etter injeksjon, masseres melkekjertelen for å fordele veterinærpreparatet jevnt.

Bivirkninger

Overfølsomhetsreaksjoner overfor penicillin eller prokain har i svært sjeldne tilfeller blitt observert,

basert på sikkerhetserfaring etter markedsføring og kan omfatte symptomer som ødem, hudforandringer som urticaria, angioødem eller erytem, og anafylaktisk sjokk.

Dersom bivirkninger oppstår, skal behandlingen seponeres og symptomatisk behandling iverksettes.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).