Cardisure vet.

1 x 42 ml

Mikstur, oppløsning

Innholdstoffer

Pimobendan : 3,5 mg/ml

ATC-kode

QC01CE90 Pimobendane

QC01CE Fosfodiesterasehemmere

QC01C Hjertestimulerende midler ekskl. hjerteglykosider

QC01 Hjerteterapi

QC Hjerte og kretsløp

Dyrearter

Hund.

Indikasjoner

Behandling av hund med kongestiv hjertesvikt som skyldes valvulær insuffisiens (mitral og/eller tricuspidal tilbakestrømning) eller dilatert kardiomyopati.

Dosering og tilførselvei

Til peroral bruk.

Pimobendan skal gis omtrent én time før fôring.
Veterinærpreparatet skal gis oralt i en dose på 0,2 mg til 0,6 mg pimobendan/kg kroppsvekt per dag. Den daglige dosen bør fordeles på to like administrasjoner (dvs. 0,1 mg til 0,3 mg pimobendan/kg kroppsvekt, tilsvarende 0,3 ml til 0,8 ml av veterinærpreparatet per 10 kg kroppsvekt, to ganger daglig), halve dosen om morgenen og den andre halve dosen omtrent 12 timer senere.

Den foretrukne daglige dosen er 0,5 mg pimobendan/kg kroppsvekt fordelt på to doser, hver 12 time (dvs. 0,25 mg/kg, tilsvarende 0,7 ml av veterinærpreparatet per 10 kg kroppsvekt, per administrasjon). Veterinærpreparatet kan gis direkte i munnen ved hjelp av målesprøyten som er vedlagt i pakningen.

Bestem kroppsvekten nøyaktig før forskrivning for å sikre administrasjon av korrekt dosering. Sprøyten som leveres sammen med veterinærpreparatet er ikke egnet til behandling av hunder under 3,5 kg (dosering under 0,1 ml).

Ved mild kongestiv hjertesvikt kan en daglig dose i nedre del av doseringsområdet være tilstrekkelig. Dosen bør imidlertid økes dersom det ikke observeres en tydelig respons innen én uke.

Vedlikeholdsdosen bør justeres individuelt av behandlende veterinær i henhold til sykdommens alvorlighetsgrad.

Veterinærpreparatet kan kombineres med et diuretikum, f.eks. furosemid.

Bivirkninger

I sjeldne tilfeller kan en svak positiv kronotrop effekt (økning i hjertefrekvensen) og oppkast forekomme. Disse bivirkningene er imidlertid doseavhengige og kan unngås ved dosereduksjon. Det er i sjeldne tilfeller observert forbigående diaré, anoreksi eller letargi.

I sjeldne tilfeller har en økning i tilbakestrømningen gjennom mitralklaffen vært observert ved kronisk pimobendanbehandling hos hunder med mitralklaffsykdom.

Selv om en årsakssammenheng med pimobendan ikke er klart etablert, kan, i svært sjeldne tilfeller, symptomer på effekter på primær hemostase (slimhinnepetekkier, subkutane blødninger) observeres under behandling. Disse symptomene forsvinner når behandlingen seponeres.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).