Vetmedin vet. (40 kg)

1 x 100 stk

Tyggetablett

Innholdstoffer

Pimobendan : 10 mg

ATC-kode

QC01CE90 Pimobendane

QC01CE Fosfodiesterasehemmere

QC01C Hjertestimulerende midler ekskl. hjerteglykosider

QC01 Hjerteterapi

QC Hjerte og kretsløp

Dyrearter

Hund

Indikasjoner

Til behandling av hund med kongestiv hjerteinsuffisiens som skyldes dilatert kardiomyopati eller klaffeinsuffisiens (mitral og/eller tricuspidal tilbakestrømning) (se også pkt. 4.9).

Til behandling av dilatert kardiomyopati i preklinisk stadium (asymptomatisk med økning i end-systolisk og end-diastolisk diameter i venstre kammer) hos dobermann pinscher etter ekkokardiografisk evaluering av hjertesykdom (se pkt. 4.4 og 4.5).

Til behandling av hunder med myxomatøs mitralklaffsykdom (MMVD) i preklinisk stadium (asymptomatisk med systolisk mitralbilyd og bevis på økt hjertestørrelse) for å forsinke utbruddet av kliniske symptomer på hjertesvikt (se pkt. 4.4 og 4.5).

Dosering og tilførselvei

For å sikre korrekt dosering, må kroppsvekten bestemmes nøyaktig.

Doseringsområde på 0,2 mg til 0,6 mg pimobendan/kg kroppsvekt fordelt på 2 daglige doser bør respekteres.

Den foretrukne daglige dosen er 0,5 mg pimobendan/kg kroppsvekt, fordelt på 2 daglige doser. For en kroppsvekt på 40 kg tilsvarer det en 10 mg tyggetablett om morgenen og en 10 mg tyggetablett om kvelden.

Den anbefalte dosen skal ikke overskrides.

Pimobendan skal administreres oralt, og gis ca. 1 time før fôring.

Pimobendan kan kombineres med et diuretikum f. eks. furosemid.

Tyggetablettene kan halveres ved delestreken for nøyaktig dosering i henhold til kroppsvekt.

Bivirkninger

I sjeldne tilfeller kan en svak positiv kronotrop effekt (økning i hjertefrekvensen) og oppkast forekomme. Disse bivirkningene er doseavhengige og kan unngås ved dosereduksjon.

I sjeldne tilfeller har forbigående diaré, anoreksi eller apati vært observert.

I sjeldne tilfeller har en økning i mitralklaff regurgitasjon blitt observert ved vedvarende pimobendanbehandling hos hunder med mitralklaffsykdom.

Selv om relasjonen til pimobendan ikke er klartlagt, er innvirkning på primær hemostase (med symptomer som petekkier på slimhinner, subkutane blødninger) observert i svært sjeldne tilfeller under behandling. Disse symptomene forsvinner når behandlingen avsluttes.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).