Butomidor vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Butorfanol (Butorfanol-tartrat) : 10 mg/ml

ATC-kode

QN02AF01 Butorfanol

QN02AF Morfinanderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hest, hund, katt

Indikasjoner

HEST

Analgesi

For kortvarig lindring av smerter slik som kolikk med opprinnelse i gastrointestinalkanalen.

Sedering og preanestesi

I kombinasjon med α₂-adrenoceptoragonister (detomidin, romifidin eller xylazin):

Til bruk ved terapeutiske og diagnostiske prosedyrer, slik som mindre kirurgiske inngrep hos stående hest og sedasjon av uregjerlige pasienter.

HUND/KATT

Analgesi

For lindring av moderate viscerale smerter, f.eks. pre- og postoperative smerter og posttraumatiske smerter.

Sedering

I kombinasjon med α₂-adrenoceptoragonister (medetomidin).

Pre-anestesi

Som en del av en anestesiprosedyre (medetomidin, ketamin).

Dosering og tilførselvei

Hest: Intravenøst

Hund: Intravenøst, subkutant og intramuskulært

Katt: Intravenøst og subkutant

HEST

Analgesi

Enkelterapi:

0,1 mg/kg kroppsvekt (1 ml/100 kg kroppsvekt) i.v.

Sedering og pre-anestesi

Med detomidin:

Detomidin: 0,012 mg/kg kroppsvekt i.v., følges innen 5 minutter med

Butorfanol: 0,025 mg/kg kroppsvekt (0,25 ml/100 kg kroppsvekt) i.v.

Med romifidin:

Romifidin: 0,05 mg/kg kroppsvekt i.v., følges innen 5 minutter med

Butorfanol: 0,02 mg/kg kroppsvekt (0,2 ml/100 kg kroppsvekt) i.v.

Med xylazin:

Xylazin: 0,5 mg/kg kroppsvekt i.v., følges etter 3 - 5 minutter med

Butorfanol: 0,05 – 0,1 mg/kg kroppsvekt (0,5 - 1 ml/100 kg kroppsvekt) i.v.

HUND

Analgesi

Enkelterapi:

0,1 – 0,4 mg/kg kroppsvekt (0,01 – 0,04 ml/kg kroppsvekt) sakte i.v. (ved lav til medium dosering) eller i.m., s.c.

For kontroll av postoperativ smerte bør injeksjonen administreres 15 minutter før utløpet av anestesien for å oppnå tilstrekkelig smertelindring gjennom oppvåkningsfasen.

Sedering

Med medetomidin:

Butorfanol: 0,1 mg/kg kroppsvekt (0,01 ml/kg kroppsvekt) i.v., i.m.

Medetomidin: 0,01 mg/kg kroppsvekt i.v., i.m..

Pre-anestesi

Med medetomidin og ketamin:

Butorfanol: 0,1 mg/kg kroppsvekt (0,01 ml/kg kroppsvekt) i.m.

Medetomidin: 0,025 mg/kg kroppsvekt i.m., følges etter 15 minutter med

Ketamin: 5 mg/kg kroppsvekt i.m..

Etter at effekten av ketamin har opphørt, kan effekten av medetomidin reverseres med atipamezol 0,1 mg/kg kroppsvekt.

KATT

Analgesi

Enkelterapi:

15 minutter før oppvåkning

enten: 0,4 mg/kg kroppsvekt (0,04 ml/kg kroppsvekt) s.c.

eller: 0,1 mg/kg kroppsvekt (0,01 ml/kg kroppsvekt) i.v.

Sedering

Med medetomidin:

Butorfanol: 0,4 mg/kg kroppsvekt (0,04 ml/kg kroppsvekt) s.c.

Medetomidin: 0,05 mg/kg kroppsvekt s.c.

Ved sårrengjøring anbefales bruk av ytterligere ett lokal anestetikum.

Effekten av medetomidin kan reverseres med atipamezol 0,125 mg/kg kroppsvekt.

Pre-anestesi

Med medetomidin og ketamin:

Butorfanol: 0,1 mg/kg kroppsvekt (0,01 ml/kg kroppsvekt) i.v.

Medetomidin: 0,04 mg/kg kroppsvekt i.v.

Ketamin: 1,5 mg/kg kroppsvekt i.v.

Etter at effekten av ketamin har opphørt, kan effekten av medetomidin reverseres med atipamezol 0,1 mg/kg kroppsvekt.

Butorfanol er tilsiktet å bruke der kortvarig (hest og hund) og kortvarig/medium (katt) analgesi er påkrevd. Dosen kan gjentas om nødvendig. Behovet for og intervallet mellom gjentatte behandlinger skal baseres på klinisk respons. For informasjon om forventet varighet av analgesien, se punkt 5.1.

Rask intravenøs injeksjon bør unngås.

Gummiproppen skal ikke punkteres mer enn 25 ganger.

Bivirkninger

HEST

Uønskede effekter er generelt relatert til kjente effekter av opioider. I publiserte forsøk med butorfanol, forekommer forbigående ataksi hos ca. 20 % av hestene, med varighet fra 3 til 15 minutter. Svak sedasjon forekommer hos ca. 10 % av hestene. Økt motorisk aktivitet (løpebevegelser) kan forekomme. Den gastrointestinale motiliteten kan bli nedsatt. Denne effekten er mild og forbigående.

Kombinasjonsterapi

Reduksjon av gastrointestinal motilitet, forårsaket av butorfanol, kan forsterkes gjennom samtidig bruk av α₂-agonister. Den respirasjonsdepressive effekten av α₂-agonister kan forsterkes ved samtidig bruk av butorfanol, spesielt dersom respirasjonsfunksjonen allerede er svekket. Andre ikke ønskelige effekter (f.eks. kardio-vaskulære) kan sannsynligvis relateres til α₂-agonistene.

HUND/KATT

Respirasjonsdepresjon og kardiovaskulær depresjon. Lokal smerte forbundet med intramuskulær administrering. Nedsatt gastrointestinal motilitet. I sjeldne tilfeller ataksi, anoreksia og diarè. Hos katter kan opphisselse eller sedasjon, angst, forvirring og mydriasis forekomme.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).