Butorgesic vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Butorfanol (Butorfanol-tartrat) : 10 mg/ml

ATC-kode

QN02AF01 Butorfanol

QN02AF Morfinanderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hest, hund og katt.

Indikasjoner

HEST

Som analgetikum

Lindring av buksmerte forårsaket av kolikk med gastrointestinal opprinnelse.

Som sedativ (i kombinasjon)

Som beroligende middel i kombinasjon med visse alfa2-adrenoseptoragonister (detomidin, romifidin). For terapeutiske og diagnostiske tiltak, for eksempel mindre kirurgiske inngrep på stående hest.

HUNDSom analgetikum

Lindring av mild til moderat visceral smerte og mild til moderat smerte etter kirurgisk inngrep i bløtvev.

Som sedativ (i kombinasjon)

For dyp sedasjon i kombinasjon med medetomidin.

Som preanestesi

Bruk av preparatet før anestesi har gitt en doserelatert reduksjon i dosen med induksjonsanestetika.

Som anestetikum (i kombinasjon)

Som del av en anestesiprosedyre i kombinasjon med medetomidin og ketamin.

KATT

Som analgetikum

For å lindre moderat postoperativ smerte etter inngrep i bløtvev og mindre kirurgiske inngrep.

Som sedativ (i kombinasjon)

For dyp sedasjon i kombinasjon med medetomidin.

Som anestetikum (i kombinasjon)

Som del av en anestesiprosedyre i kombinasjon med medetomidin og ketamin.

Dosering og tilførselvei

Hest: Intranvenøst (i.v.).

Hund og katt: intravenøs (i.v.), subkutan (s.c.) og intramuskulær (i.m.).

Når middelet gis som intravenøs injeksjon, må det ikke injiseres som en bolusdose.

Hvis gjentatt s.c. eller i.m. administrasjon er nødvendig, må injeksjonsstedet varieres. Gummikorken bør ikke perforeres mer enn 20 ganger.

HEST

Som analgetikum Monoterapi:

0,1 mg butorfanol/kg (1 ml/100 kg) i.v.. Dosen kan gjentas ved behov. Smertestillende effekt sees innen 15 minutter etter injeksjon.

Som sedativ Med detomidin:

Detomidinhydroklorid: 0,012 mg/kg i.v., etterfulgt innen 5 minutter av Butorfanol: 0,25 ml/100 kg i.v.

Med romifidin:

Romifidin: 0,04 – 0,12 mg/kg i.v., etterfulgt innen 5 minutter av Butorfanol: 0,2 ml/100 kg i.v.

HUND

Som analgetikum Monoterapi:

0,2 – 0,3 mg butorfanol/kg (0,02 – 0,03 ml /kg) i.v., i.m. eller s.c. injeksjon.

Administreres 15 minutter før avsluttet anestesi for å gi smertelindring i rekonvalesensfasen. Gjenta dosen ved behov.

Som sedativ

Med medetomidin:

Butorfanol: 0,01 ml/kg i.v. eller i.m.

Medetomidin: 0,01 – 0,025 mg/kg i.v. eller i.m.

La det gå 20 minutter for å oppnå sedasjon før prosedyrestart.

Som preanestesi

Monoterapi for smertelindring hos hund:

0,1 – 0,2 mg butorfanol/kg (0,01 – 0,02 ml /kg) i.v., i.m. eller s.c. gitt 15 minutter før induksjon.

Som anestetikum i kombinasjon med medetomidin og ketamin:

Butorfanol: 0,01 ml/kg i.m.

Medetomidin: 0,025 mg/kg i.m., etterfulgt etter 15 minutter av Ketamin: 5 mg/kg i.m.

Det anbefales ikke å reversere denne kombinasjonen hos hunden med atipamezol.

KATT

Som analgetikum Preoperativt:

0,4 mg butorfanol/kg (0,04 ml /kg) i.m. eller s.c.

Administreres 15-30 minutter før administrasjon av i.v.-induksjonsanestetika.

Administreres 5 minutter før induksjon med i.m.-induksjonsanestetika som kombinasjoner av i.m. acepromazin/ketamin eller xylazin/ketamin. Se også punkt 5.1. om varigheten av analgetikum.

Postoperativt:

Administreres 15 minutter før avsluttet anestesi for å gi smertelindring i rekonvalesensfasen: enten 0,4 mg butorfanol/kg (0,04 ml /kg) s.c. eller i.m. eller: 0,1 mg butorfanol/kg (0,01 ml /kg) i.v.

Som sedativ

Med medetomidin:

Butorfanol: 0,04 ml/kg i.m. eller s.c.

Medetomidin: 0,05 mg/kg s.c.

Ytterligere lokal anestesi bør brukes ved suturering av sår.

Som anestetikum

I kombinasjon med medetomidin og ketamin:

I.m. administrasjon:

Butorfanol: 0,04 ml/kg i.m.

Medetomidin: 0,08 mg/kg i.m.

Ketamin: 5 mg/kg i.m.

I.v. administrasjon:

Butorfanol: 0,01 ml/kg i.v.

Medetomidin: 0,04 mg/kg i.v.

Ketamin: 1,25–2,50 mg/kg i.v. (avhengig av hvor dyp anestesi som trengs).

Bivirkninger

Alle målarter

I svært sjeldne tilfeller kan det forekomme smerte ved intramuskulær injeksjon.

HEST

Den vanligste bivirkningen er lett ataksi som kan vare i 3 til 10 minutter.

Lett til sterk ataksi kan oppstå i kombinasjon med detomidin, men kliniske studier har vist at det er lite sannsynlig at hester kollapser. Normale forholdsregler bør overholdes for å hindre selvskade.

I svært sjeldne tilfeller kan butorfanol også gi bivirkninger i form av redusert gastrointestinal motilitet hos hester, men uten at den gastrointestinale passasjetiden reduseres. Disse virkningene er doserelaterte og vanligvis lette og forbigående.

I svært sjeldne tilfeller kan butorfanol gi eksitatoriske bevegelsesforstyrrelser (gåbevegelser).

Brukt sammen med alfa2-adrenoseptoragonister kan det i svært sjeldne tilfeller forekomme kardiopulmonær depresjon. Slike tilfeller kan i sjeldne tilfeller ende fatalt.

HUND

Forbigående ataksi, anoreksi og diaré er rapportert i sjeldne tilfeller.

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå respiratorisk og kardiovaskulær depresjon (kjennetegnet ved redusert respirasjonsrate, utvikling av bradykardi og redusert diastolisk trykk). Graden av depresjon er doseavhengig.

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå nedsatt gastrointestinal motilitet.

KATT

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå respirasjonshemming.

I svært sjeldne tilfeller kan butorfanol gi eksitasjon, angst, desorientering, dysfori og mydriasis.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

– svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

– vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

– mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

– sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

– svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter)