Exagon vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hest, ponni, storfe, svin, hund, katt, mink, ilder, hare, kanin, marsvin, hamster, rotte, mus, fjørfe, due, fugl, slange, skilpadde, øgle, frosk.
Indikasjoner
Avlivning
Dosering og tilførselvei
Som hovedregel bør intravenøs injeksjon velges som administrasjonsmåte, og premedisinering med et egnet sedativ anbefales. Premedisinering kan utelates i det enkelte tilfellet etter vurdering av veterinær. For hester og storfe er premedisinering obligatorisk.
Hvis intravenøs administrasjon er vanskelig, og kun når dyret er dypt sedert eller i anestesi, kan produktet administreres intrakardialt. Alternativt, og kun for små dyr, kan intraperitoneal administrasjon benyttes, men kun etter premedisinering med et egnet sedativ.
Intrapulmonal administrering må kun brukes som siste utvei. Dyret skal være dypt sedert, bevisstløst eller i narkose og ikke vise noen respons på smertefulle stimuli. Denne tilførselsveien kan kun benyttes til fjærfe, duer, fugler, slanger, skilpadder, øgler og frosker.
Anvendt dose avhenger av dyreart og administrasjonsvei. Derfor skal instruksjonene beskrevet i doseringsskjemaet, følges nøye.
Intravenøs administrasjon til små dyr bør utføres med en konstant injeksjonshastighet til bevisstløshet inntreffer.
Som hovedregel bør intravenøs injeksjon velges som administrasjonsmåte til fugl. Hvis venepunksjon ikke kan gjennomføres (på grunn av f.eks. hematom, kardiovaskulær kollaps) kan intrapulmonal injeksjon være et alternativ. På fugler gjøres intrapulmonal injeksjon ved å sette inn kanylen i dorso-ventral retning på venstre eller høyre side av ryggraden inn i lungen (3. eller 4. interkostale segment mellom ryggraden og skulderblad).
På hest, storfe og svin må pentobarbital gis som en rask bolusinjeksjon.
For en enklere og mindre smertefull injeksjon i den marginale ørevenen på svin bør produktet fortynnes med steril, isoton natriumkloridoppløsning (0,9 %) med et blandingsforhold på 1:1. Nasjonal lovgivning for fortynning av veterinærpreparatet må følges.
Hester, ponnier
1 ml per 4,5–5 kg kroppsvekt, intravenøst som en rask bolusinjeksjon.
Storfe
1–2 ml per 10 kg kroppsvekt, intravenøst som en rask bolusinjeksjon.
Svin
Mengde som skal administreres:
Vena cava cranialis: intravenøst som en rask bolusinjeksjon
0,1 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier > 30 kg
0,2 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier < 30 kg
Marginal ørevene: Intravenøs rask bolusinjeksjon
0,1 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier > 30 kg
0,2 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier < 30 kg
Preparatet må fortynnes med steril, isoton NaCl-oppløsning (0,9 %) med et blandingsforhold på 1:1.
Intrakardial tilførselsvei:
0,1 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier > 30 kg
0,2 ml/kg kroppsvekt hos dyr som veier < 30 kg
Tilførselsveier:
Dyr er gruppert etter vekt og tilførselsvei:
Gris (opptil 8 kg):
Intravenøst (Vena cava cranialis) eller intrakardial administrering
Gris (8–100 kg):
Intravenøst (Vena cava cranialis eller marginal ørevene) eller intrakardial administrering
Gris (over 100 kg):
Intravenøs administrering (marginal ørevene)
Fiksering:
Hvis mulig skal fiksering unngås eller i det minste begrenses til et minimum.
Dersom det er nødvendig med fiksering, bør trynetom benyttes.
Hunder
Intravenøs administrering: kontinuerlig injeksjon (omtrent 1,2 ml/s) til bevisstløshet, deretter administreres resten som en rask bolusinjeksjon:
1 ml per 3–5 kg kroppsvekt
Intrakardial og intraperitoneal administrering:
1 ml per 3–4 kg kroppsvekt
Katter
Intravenøs administrering: kontinuerlig injeksjon til dyret er bevisstløst, deretter administreres resten som en rask bolusinjeksjon:
1 ml per 2–3 kg kroppsvekt
Intrakardial og intraperitoneal administrering:
1 ml per kg kroppsvekt
Mink, ilder
1 ml per dyr intravenøst
1 ml per dyr intrakardialt med en lang kanyle (omtrent 4 cm) injiseres i kranial og litt dorsal retning fra den kaudale enden av brystbenet (processus xiphoideus).
Harer, kaniner, marsvin, hamstere, rotter, mus
1 ml per 1–2 kg kroppsvekt intravenøst, intrakardialt
1 ml per 0,5–1 kg kroppsvekt intraperitonealt
Fjærfe, duer, fugler
1–2 ml per kg kroppsvekt intravenøst
1–2 ml per kg kroppsvekt intrapulmonalt
Slanger, skilpadder, øgler, frosker
Avhengig av dyrets størrelse injiseres 0,5 til 1,0 ml inn i brysthulen nær hjertet;det kan forventes at dyret dør etter ca. 5 til 10 minutter.
Gummiproppen bør ikke punkteres mer enn 25 ganger.
Bivirkninger
Mindre muskelrykninger kan opptre etter injeksjon. Gispende inn-/utånding kan forekomme i sjeldne tilfeller hos storfe hvis pentobarbital administreres i lavere dose enn den anbefalte. Døden kan inntre senere hvis injeksjonen gis perivaskulært. Perivaskulær eller subkutan administrasjon kan føre til vevsirritasjon. Intrapulmonal administrasjon kan forårsake gispende inn-/utånding, hoste og åndenød. Pentobarbital kan forårsake eksitasjon ved innsovning. Premedisinering med et egnet sedativ reduserer betydelig risikoen for eksitasjon ved innsovning.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
PRIS | Kun for registrerte fagfolk. Opprett en gratis profil for tilgang til alle funksjoner.. Logg inn |
---|---|
VNR | 164771 |
EAN | 9010854001338 |