IsoFlo vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hest, hund, katt, prydfugl, reptil, rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder.
Indikasjoner
Induksjon og vedlikehold av generell anestesi.
Dosering og tilførselvei
Bruk til inhalasjon.
Isofluran skal administreres med en nøyaktig kalibrert fordamper i et egnet anestesisystem, der narkosedybden kan endres raskt og enkelt.
Isofluran kan administreres i oksygen eller blandinger av oksygen og N2O.
MAC-verdier (minimum alveolar concentration), ED50–verdier (effektiv dose) og anbefalte konsentrasjoner angitt nedenfor til målartene, skal brukes kun som veiledning eller utgangspunkt. De konsentrasjonene som faktisk er nødvendige i praksis avhenger av mange variabler, inkludert samtidig bruk av andre legemidler og pasientens kliniske tilstand.
Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som normalt brukes i veterinære anestesiregimer for premedisinering, induksjon og analgesi. Noen spesifikke eksempler er angitt i informasjonen for individuelle arter. Bruk av analgesi ved smertefulle inngrep er i samsvar med god veterinærpraksis.
Oppvåkningen fra isoflurannarkose er vanligvis rolig og rask. Pasientens behov for analgesi skal alltid vurderes før avslutning av den generelle anestesien.
HEST
MAC for isofluran hos hest er ca. 1,31 %.
Premedisinering
Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som vanligvis benyttes i veterinære anestesiregimer. Følgende legemidler er påvist å være kompatible med isofluran: acepromazin, alfentanil, atrakurium, butorfanol, detomidin, diazepam, dobutamin, dopamin, guaifenesin, ketamin, morfin, pentazocin, petidin, tiamylal, tiopenton og xylazin. Legemidler til premedisinering skal velges individuelt for hver enkelt pasient. Vær imidlertid oppmerksom på de potensielle interaksjonene nedenfor.
Interaksjoner
Det er rapportert at detomidin og xylazin reduserer MAC for isofluran hos hest.
Induksjon
Det er normalt ikke gjennomførbart å legge ned voksne hester i narkose med isofluran, og induksjon bør derfor skje ved hjelp av et korttidsvirkende barbiturat (som tiopentonnatrium), ketamin eller guaifenesin. Konsentrasjoner på 3 til 5 % isofluran kan deretter brukes for å oppnå ønsket anestesidybde i løpet av 5 - 10 minutter.
Isofluran i en konsentrasjon på 3 - 5 % i high flow av oksygen kan brukes til induksjon hos føll.
Vedlikehold
Narkosen kan vedlikeholdes med 1,5 % til 2,5 % isofluran.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
HUND
MAC for isofluran hos hund er ca. 1,28 %.
Premedisinering
Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som vanligvis benyttes i veterinære anestesiregimer. Følgende legemidler er påvist å være kompatible med isofluran: acepromazin, atropin, butorfanol, buprenorfin, bupivakain, diazepam, dobutamin, efedrin, epinefrin, etomidat, glykopyrrolat, ketamin, medetomidin, midazolam, metoksamin, oksymorfon, propofol, tiamylal, tiopenton og xylazin. Legemidler til premedisinering skal velges individuelt for hver enkelt pasient. Vær imidlertid oppmerksom på de potensielle interaksjonene nedenfor.
Interaksjoner
Morfin, oksymorfon, acepromazin, medetomidin og medetomidin pluss midazolam er rapportert å gi redusert MAC for isofluran hos hund.
Samtidig administrasjon av midazolam/ketamin under anestesi med isofluran kan resultere i markante kardiovaskulære effekter, spesielt arteriell hypotensjon.
Den hemmende virkningen av propranolol på myokardisk kontraktilitet reduseres ved anestesi med isofluran, noe som indikerer moderat grad av β-reseptoraktivitet.
Induksjon
Maskeinduksjon er mulig, med eller uten premedisinering, med opptil 5 % isofluran.
Vedlikehold
Narkosen kan vedlikeholdes med 1,5 % til 2,5 % isofluran.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
KATT
MAC for isofluran hos katt er ca. 1,63 %.
Premedisinering
Isofluran kan brukes sammen med andre legemidler som vanligvis benyttes i veterinære anestesiregimer. Følgende legemidler er påvist å være kompatible med isofluran: acepromazin, atrakurium, atropin, diazepam, ketamin og oksymorfon. Legemidler til premedisinering skal velges individuelt for hver enkelt pasient. Vær imidlertid oppmerksom på de potensielle interaksjonene nedenfor.
Interaksjoner
Intravenøs administrasjon av midazolam/butorfanol er rapportert å endre flere kardio-respiratoriske parametre hos isofluraninduserte katter, i likhet med epidural fentanyl og medetomidin. Isofluran har vist seg å redusere hjertets sensitivitet for adrenalin (epinefrin).
Induksjon
Maskeinduksjon er mulig, med eller uten premedisinering, med opptil 4 % isofluran.
Vedlikehold
Narkosen kan vedlikeholdes med 1,5 % til 3 % isofluran.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
PRYDFUGL
Få MAC/ED50-verdier er registrert. Eksempelvis er det brukt 1,34 % for Sandhill-trane, 1,45 % for brevdue, redusert til 0,89 % ved administrasjon av midazolam, og 1,44 % for kakadue, redusert til 1,08 % ved administrasjon av butorfanol som smertelindring.
Det er rapportert om bruk av isoflurananestesi hos mange arter, fra små fugler som sebrafink til store fugler som gribb, ørn og svane.
Legemiddelinteraksjoner/kompatibilitet
Propofol er angitt i litteraturen å være kompatibel med isoflurananestesi hos svane.
Interaksjoner
Butorfanol er rapportert å redusere MAC for isofluran hos kakadue. Midazolam er rapportert å redusere MAC for isofluran hos due.
Induksjon
Induksjon med 3 - 5 % isofluran skjer vanligvis raskt. Anestesiinduksjon med propofol etterfulgt av vedlikehold med isofluran er rapportert brukt til svane.
Vedlikehold
Vedlikeholdsdosen kommer an på art og individ, 2 - 3 % er vanligvis en passende og sikker dosering.
Kun 0,6 - 1 % kan være tilstrekkelig til enkelte stork- og hegrearter.
Opptil 4 - 5 % kan være nødvendig til noen gribb- og ørnearter.
3,5 - 4 % kan være nødvendig til enkelte ande- og gåsearter.
Fugler responderer vanligvis svært raskt på endringer i konsentrasjonen av isofluran.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
REPTIL
Isofluran anses av mange forfattere for å være det beste anestetikum til mange arter. Litteraturen oppgir bruk av isofluran til et bredt spekter av reptiler (f.eks. forskjellige arter av firfirsle, skilpadde, leguan, kameleon og slange).
Hos ørkenleguan ble ED50 målt til 3,14 % ved 35 ˚C og 2,83 % ved 20 ˚C.
Legemiddelinteraksjoner/kompatibilitet
Ingen spesifikke publikasjoner om reptiler har omtalt isoflurananestesi og kompatibilitet/interaksjoner med andre legemidler.
Induksjon
Induksjon skjer vanligvis raskt med 2 - 4 % isofluran.
Vedlikehold
Vanlig konsentrasjon er 1 - 3 %.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
ROTTE, MUS, HAMSTER, CHINCHILLA, ØRKENROTTE, MARSVIN OG ILDER
Isofluran er anbefalt for anestesi av et vidt spekter av små pattedyr.
MAC er oppgitt å være 1,34 % for mus og 1,38 %, 1,46 % og 2,4 % for rotte.
Legemiddelinteraksjoner/kompatibilitet
Ingen spesifikke publikasjoner om små pattedyr har omtalt isoflurananestesi og kompatibilitet/interaksjoner med andre legemidler.
Induksjon
Isoflurankonsentrasjon på 2 - 3 %.
Vedlikehold
Isoflurankonsentrasjon på 0,25 - 2 %.
Oppvåkning
Oppvåkning skjer vanligvis rolig og raskt.
OPPSUMMERINGSTABELL MED INDUKSJONS- OG VEDLIKEHOLDSDATA FOR ANESTESI ETTER DYREART
Dyreart |
MAC (%) |
Induksjon (%) |
Vedlikehold (%) |
Oppvåkning |
Hest |
1,31 |
3,0 – 5,0 |
1,5 – 2,5 |
Rolig og raskt |
Hund |
1,28 |
Opptil 5,0 |
1,5 – 2,5 |
Rolig og raskt |
Katt |
1,63 |
Opptil 4,0 |
1,5 – 3,0 |
Rolig og raskt |
Prydfugl |
Se dosering |
3,0 – 5,0 |
Se dosering |
Rolig og raskt |
Reptil |
Se dosering |
2,0 – 4,0 |
1,0 – 3,0 |
Rolig og raskt |
Rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder |
1,34 (mus) 1,38/1,46/2,40 (rotte) |
2,0 – 3,0 |
0,25 – 2,0 |
Rolig og raskt |
Bivirkninger
Hest, hund, katt, prydfugl, reptil, rotte, mus, hamster, chinchilla, ørkenrotte, marsvin og ilder.
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
bradykardi1, arytmi |
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
hjertestans, respirasjonsstans, malign hypertermi2 |
Ubestemt frekvens |
hypotensjon3, respirasjonsdepresjon3 |
1 Forbigående.
2 Hos dyr som er disponert for dette.
3 Doserelatert.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet,
www.legemiddelverket.no/bivirkningsmelding-vet. Se også siste avsnitt i pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.