Rompun vet.

5 x 25 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Xylazin (Xylazin-hydroklorid) : 20 mg/ml

ATC-kode

QN05CM92 Xylazin

QN05CM Andre hypnotika og sedativa

QN05C Hypnotika og sedativa

QN05 Psykoleptika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Storfe, hest, hund, katt.

Indikasjoner

Sedering av urolige dyr for undersøkelser og behandling, samt ved kirurgiske inngrep.

Dosering og tilførselvei

Nervøse og eksiterte dyr trenger vanligvis noe høyere doser enn angitt nedenfor. Eldre og syke dyr, som før behandling har vært utsatt for sterk påkjenning, har lavere toleranse og bør gis tilsvarende redusert dose. Hos storfe kan, om det er nødvendig, effekten forsterkes og/eller forlenges gjennom en gjentatt injeksjon ca. 10-15 eller 30 minutter etter den første. Hos hund og katt tillater den oppnådde effekten inngrep som ikke er forbundet med sterk smerte. Kan gis i kombinasjon med lokalanestetisk middel.

Storfe:

Gis intramuskulært.

Dosealternativ mg/kg ml/100 kg

Intramuskulært: 00,05

I	0,25
II	0,5
III	1,0
IV	1,5

Intravenøst:

I	0,08-0,12
II	0,17-0,25
III	0,33-0,5

Dose I:

0,05 mg/kg (= 0,25 ml/100 kg). Tydelig sedasjon, analgesi tilstrekkelig for mindre inngrep som for eksempel legging av ledningsanestesi uten forstyrrende motstand.

Dose II:

0,1 mg/kg (= 0,5 ml/100 kg). Sterkere sedasjon, middels analgesi for mindre kirurgisk inngrep, særlig på spenene. Hvis dyrene legger seg kan de lett tvinges til å reise seg.

Dose III:

0,2 mg/kg (= 1,0 ml/100 kg). Sterk sedasjon analgesi/anestesi og muskelrelaksjon ved større kirurgiske inngrep. Undertiden kan i tillegg en infiltrasjons- eller ledningsanestesi være hensiktsmessig. Dyrene kan oftest ikke holde seg stående.

Dose IV:

0,3 mg/kg (1,5 ml/100 kg). Langvarig sterk sedering og muskelrelaksjon som kun bør anvendes ved særlig smertefulle og langvarige operasjoner.

Hest: Gis intravenøst 0,6-1 mg/kg (= 3-5 ml/100 kg). Alt etter dose oppnås lettere til sterk sedasjon med individuelt varierende analgesi samt viss muskelrelaksjon. Dyrene blir som regel stående.

Hund: Gis subkutant eller intramuskulært 1-3 mg/kg (= 0,5-1,5 ml/10 kg), eventuelt intravenøst 1 mg/kg (= 0,5 ml/10 kg).

Katt: Gis subkutant (eventuelt intramuskulært eller intravenøst) 3 mg/kg (= 0,15 ml/kg).

Bivirkninger

Fører til nedsatt respirasjons- og hjertefrekvens. Initialt sees kortvarig svak stigning av blodtrykk og kroppstemperatur etterfulgt av svak senkning av begge. Hos hest, hund og katt sees iblant uregelmessig hjerteaksjon i form av AV-blokkering av I og II grad. Hos hest kan dette unngås eller reverseres med atropininjeksjon. Hos hest forekommer iblant svetting på flanke og hals samt økt urinavgang. Hos storfe inntrer sporadisk rauting samt grøtlignende tyntflytende avføring (ofte 12-16 timer etter behandling). Hypersalivering sees ofte, spesielt hos storfe. Hos hund og katt foreligger en uttalt emetisk effekt (se 5.5 forsiktighetsregler).