Caninsulin vet.

Caninsulin vet. skal administreres subkutant og intravenøs administrasjon må unngås.

Ryst hetteglasset/sylinderampullen grundig til det oppnås en homogen, melkeaktig suspensjon. Skum som dannes på overflaten av suspensjonen ved rysting, må få tid til å løse seg opp før insulinet brukes. Etter dette skal igjen hetteglasset/sylinderampullen snus forsiktig frem og tilbake noen få ganger for å opprettholde en homogen og melkeaktig suspensjon. Agglomerater kan dannes i insulinsuspensjoner: bruk ikke preparatet dersom suspensjonen ikke har et homogent og melkeaktig utseende etter grundig omrysting.

Hetteglass:

Ved bruk av hetteglass skal det benyttes sprøyter som er egnet for en insulinkonsentrasjon på 40 IU/ml.

Sylinderampull:

Sylinderampullen skal kun brukes til insulinpennen VetPen. VetPen er tilgjengelig i 2 utgaver:

VetPen 8, som doserer 0,5 til 8 enheter per injeksjon, der hvert trinn tilsvarer 0,5 enheter og VetPen 16, som doserer 1 til 16 enheter per injeksjon, der hvert trinn tilsvarer 1 enhet.

VetPen skal kun brukes med 29 G/12 mm VetPen kanyler.

VetPen leveres med en egen brukerveiledning. Insulinpennen må brukes i henhold til produsentens instruksjoner.

Brukerveiledningen må følges nøyaktig for hvordan man skal lade med sylinderampullen, hvordan kanylen skal festes og hvordan administrere insulininjeksjonen.

Dersom insulinpennen er skadet eller ikke fungerer korrekt (på grunn av en mekanisk defekt) skal den kasseres og en ny insulinpenn må brukes.

Dersom insulinpennen ikke fungerer (se brukerveiledningen) kan man dra opp insulinsuspensjonen fra sylinderampullen med en sprøyte (som er egnet for en insulinkonsentrasjon på 40 IU/ml) og injisere.

Justeringsfasen

Hund:

Dosen er avhengig av graden av insulininsuffisiens, og vil derfor variere fra tilfelle til tilfelle. Eventuell justering av insulindosen bør gjøres ved henholdsvis å øke eller senke den daglige dosen med cirka 10 %, avhengig av de kliniske symptomene på diabetes mellitus og resultatene av en serie blodglukosemålinger. Slike endringer må likevel ikke gjøres oftere enn hver 3. til 4. dag.

Behandling med insulin starter med en dose på 0,5 IU/kg kroppsvekt en gang daglig, avrundet ned til nærmeste heltall. Se eksempel i tabellen nedenfor:

Injeksjonen adminstreres subkutant en gang daglig i sammenheng med fôring. Effekt varigheten kan variere.

Hos noen hunder kan det være nødvendig med administrering av insulin to ganger om dagen. I slike tilfeller kreves det som oftest en høyere døgndose.

Når døgndosen deles inn i to doser, må hver dose tilsvare dosen som gis en gang daglig, redusert med 25 % og avrundet ned til nærmeste heltall.

Eksempel: Om en hund som veier 10 kg og får 5 IU en gang daglig skal bytte til dosering to ganger daglig, vil den nye dosen (avrundet ned til nærmeste heltall) initialt være 3 IU per injeksjon, som gir en total døgndose på 6 IU fordelt på to injeksjoner.

De to daglige dosene skal administreres med 12-timers intervall i sammenheng med fôring. Ytterligere dosejusteringer skal gjøres trinn for trinn som tidligere forklart. For å skape en balanse mellom glukoseproduksjonen og effekten av insulin må fôringen synkroniseres med behandlingen. Det daglige fôrinntaket skal deles i to måltider. Kvaliteten og kvantiteten på det daglige fôret må ikke varieres.

Hos hunder som behandles med insulin en gang daglig, skal 1/3 av fôret gis før injeksjonen om morgenen og resterende fôr skal gis 6-8 timer senere. Hos hunder som behandles to ganger daglig, skal fôr gis før hver injeksjon med Caninsulin vet. Hvert måltid må gis til samme tid på døgnet hver dag.

Katt:

Startdosen er 1 IU eller 2 IU per injeksjon basert på baselinjen for blodglukosekonsentrasjonen i henhold til følgende tabell.

Caninsulin vet. skal injiseres to ganger daglig. Kvaliteten og kvantiteten på det daglige fôret skal ikke variere. Insulindosen er avhengig av graden av insulininsuffisiens. Dette avgjøres ved en serie blodglukosemålinger, og varierer fra tilfelle til tilfelle.

En høyere dose enn 2 IU per injeksjon er ikke anbefalt de tre første ukene av behandlingen.

Eventuell justering av dosen, enten ved økning eller senkning av den daglige dosen, skal gjøres i henhold til resultatene fra glukosemålinger i blodet. Endringer bør ikke gjøres oftere enn 1 gang per uke. Økning på 1 IU per injeksjon er anbefalt, men det må ikke injiseres mer enn 2 IU per injeksjon i de tre første ukene av behandlingen.

På grunn av at det er daglige variasjoner i blodglukosenivået og variasjoner i insulinrespons over tid, anbefales uansett ikke større eller hyppigere doseøkninger.

Vedlikeholdsterapi:

Hund og katt:

Et langsiktig behandlingsprogram skal bestemmes når insulindosen er etablert og dyret er stabilisert. Kontrolltidspunkter skal avtales for å påvise eventuell under- eller overdosering av insulin og justering av insulindosen når det er nødvendig. Nøyaktig stabilisering og monitorering vil være til hjelp for å unngå kroniske problemer assosiert med diabetes, for eksempel katarakt hos hunder eller fettlever hos hunder og katter. Målet med behandlingen er å redusere eller eliminere de kliniske symptomene på sykdom ved å minimere forekomsten av hyperglykemi, spesielt hos katter.

Blodglukosekonsentrasjonen skal holdes mellom 1 og 3 g/l (dvs. 100-300 mg/dl eller 5,5 til 17 mmol/l), normal kroppsvekt skal tilstrebes, og polydipsi, polyuri og eventuelt polyfagi skal minimeres og/eller elimineres.

Dyreeier må kontrollere og notere dyrets generelle tilstand: allmenntilstand, tørste og appetitt. Dersom veterinæren anser det nødvendig skal forekomsten av glukose i urinen bestemmes. Veterinæren sjekker dyrets helse og dyreeiers behandlingsprotokoll hver tredje eller sjette måned, eller oftere ved behov. Blodglukosekonsentrasjonen skal måles ved disse besøkene. Bestemmelse av fruktosaminnivået kan være nødvendig. Eventuelle endringer i insulindosen avgjøres av veterinær. Dette må baseres på en grundig analyse av kliniske data og laboratorieresultater.

Dyreeier må instrueres i å gjenkjenne de kliniske symptomene på hypo- eller hyperglykemi. Polyuri, polydipsi eller polyfagi sammen med vektnedgang, generelt dårlig helse, hårtap eller dårlig pelskvalitet og sløvhet er de mest vanlige tegnene på hyperglykemi. Denne tilstanden krever administrering av insulin eller justering av insulindosen for å oppnå et normalisert blodglukosenivå.