Domosedan vet.

1 x 5 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Detomidin (Detomidin-hydroklorid) : 10 mg/ml

ATC-kode

QN05CM90 Detomidin

QN05CM Andre hypnotika og sedativa

QN05C Hypnotika og sedativa

QN05 Psykoleptika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hest og storfe.

Indikasjoner

Til sedering og analgesi av hest og storfe under ulike undersøkelser og behandlinger, samt i situasjoner der håndtering av dyr vil bli lettere ved administrasjon av preparatet. For premedisinering før injeksjons- eller inhalasjonsanestesi.

Dosering og tilførselvei

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

Skal gis intramuskulært eller ved langsom intravenøs injeksjon av detomidinhydroklorid i en dose på 10-80 mikrogram/kg avhengig av graden og varigheten av ønsket sedasjon og smertelindring. Effekten er raskere etter intravenøs administrasjon. For å sikre riktig dose bør kroppsvekten fastsettes så nøyaktig som mulig.

Ved bruk alene (hest og storfe)

Dose		Effekt	Varighet av effekt (t)	Andre effekter
ml/100 kg	Mikrogram/kg	Effekt	Varighet av effekt (t)	Andre effekter
0,1–0,2	10–20	Sedasjon	0,5–1
0,2–0,4	20–40	Sedasjon og smertelindring	0,5–1	Litt ustøhet
0,4–0,8	40–80	Dypere sedasjon og bedre smertelindring	0,5–2	Ustøhet, svetting, piloereksjon, muskeltremorer

Virkningen starter 2-5 minutter etter i.v. injeksjon. Full effekt sees 10-15 minutter etter i.v. injeksjon. Ved behov kan detomidinhydroklorid administreres opptil en total dose på 80 mikrogram/kg.

Følgende doseinstruksjoner viser ulike muligheter for kombinasjoner med detomidinhydroklorid. Samtidig administrering med andre preparater skal imidlertid alltid baseres på en nytte-risikovurdering av ansvarlig veterinær, og preparatomtalen til de aktuelle preparatene skal tas i betraktning.

Kombinasjoner med detomidin for å øke sedasjon eller smertelindring hos en stående hest

Detomidinhydroklorid 10–30 mikrogram/kg i.v. i kombinasjon med enten

•	butorfanol	0,025–0,05 mg/kg i.v.	eller
•	levometadon	0,05–0,1 mg/kg i.v.	eller
•	acepromazin	0,02–0,05 mg/kg i.v.

Kombinasjoner med detomidin for å øke sedasjon eller smertelindring hos storfe

Detomidinhydroklorid 10–30 mikrogram/kg i.v. i kombinasjon med

• butorfanol 0,05 mg/kg i.v.

Kombinasjoner med detomidin for preanestetisk sedasjon hos hest

Følgende anestetika kan brukes etter premedisinering med detomidinhydroklorid (1020 mikrogram/kg) for å oppnå sideleie og generell anestesi:

• ketamin 2,2 mg/kg i.v. eller

• tiopental 3–6 mg/kg i.v. eller

• guaifenesin i.v. (til effekt) etterfulgt av ketamin 2,2 mg/kg i.v.

Administrer preparatet før ketamin og gi tilstrekkelig tid for å oppnå sedasjon (5 minutter). Ketamin og preparatet må derfor aldri gis samtidig i samme sprøyte.

Kombinasjoner med detomidin og inhalasjonsanestetika hos hest

Detomidinhydroklorid kan brukes til sedativ premedisinering (10-30 mikrogram/kg) før induksjon og vedlikehold av inhalasjonsanestesi. Inhalasjonsanestetikum gis fram til effekt. Mengden inhalasjonsanestetika som kreves er betydelig redusert ved premedisinering med detomidin.

Kombinasjon med detomidin for å opprettholde injeksjonsanestesi (total intravenøs anestesi (TIVA)) hos hest

Detomidin kan brukes i kombinasjon med ketamin og guaifenesin for å opprettholde total intravenøs anestesi (TIVA).

Løsningen som er best dokumentert inneholder 50-100 mg/ml guaifenesin, 20 mikrogram/ml detomidinhydroklorid og 2 mg/ml ketamin. 1 gram ketamin og 10 mg detomidinhydroklorid tilsettes 500 ml av 5-10 % guaifenesin; anestesi opprettholdes ved en infusjon på 1 ml/kg/time.

Kombinasjoner med detomidin for induksjon og vedlikehold av generell anestesi hos storfe

Detomidinhydroklorid 20 mikrogram/kg (0,2 ml/100 kg) med

• ketamin 0,5–1 mg/kg i.v., i.m. eller

• tiopental 6–10 mg/kg i.v.

Effekten av detomidin-ketamin varer i 20-30 minutter, og effekten av detomidin-tiopental varer i 10-20 minutter.

Bivirkninger

Storfe

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Bradykardi, Hypertensjon (forbigående), Hypotensjon

(forbigående) Hyperglykemi

Vannlating¹

Penisprolaps (forbigående)²

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Ruminal tympani³, Hypersalivasjon (forbigående)

Ataksi, Muskeltremor

Uterine kontraksjoner

Nasal væsking⁴, Lett respirasjonsdepresjon⁵

Hypertermi, Hypotermi

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Arytmi⁶

Økt svette (forbigående)

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Eksitasjon

Hjerteblokk⁷

Lett hyperventilering⁸

¹ En diuretisk effekt kan observeres 45 til 60 minutter etter behandling.

² En delvis penisprolaps kan forekomme.

³ Stoffer i denne klassen hemmer ruminal- og tarmmotilitet. Kan forårsake mild oppblåsthet hos storfe.

⁴ Slimutskillelse fra nese kan sees på grunn av kontinuerlig senking av hodet under sedering.

⁵ Forårsaker endringer i respirasjonsfrekvensen.

^6,7 Forårsaker endringer i ledningsevnen til hjertemuskelen, som er vist ved partielle antrioventrikulære og sinoatriale blokkeringer.

Hest

Svært vanlige

(> 1 dyr / 10 behandlede dyr):

Arytmi^¹, Bradykardi, Hjerteblokk², Hypertensjon

(forbigående), Hypotensjon (forbigående)

Hyperglykemi Ataksi, Muskeltremor

Vannlating^²

Penisprolaps (forbigående)^³, Uterine kontraksjoner

Økt svette (forbigående), Piloereksjon

Hypertermi, Hypotermi

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Hypersalivasjon (forbigående)

Nasal væsking⁵,

Hevelse i huden⁶

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Kolikk⁷

Urtikaria

Hyperventilering, Respirasjonsdepresjon

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Eksitasjon

Overfølsomhetsreaksjon

^1,2Forårsaker endringer i ledningsevnen til hjertemuskelen, som er vist ved partielle antrioventrikulære og sinoatriale blokkeringer.

³En diuretisk effekt kan observeres 45 til 60 minutter etter behandling.

⁴En delvis penisprolaps kan forekomme hos hingster og vallaker.

^5,6 Slimutskillelse fra nese og ødem i hode og ansikt kan sees på grunn av kontinuerlig senking av hodet under sedering.

⁷ Stoffer i denne klassen hemmer tarmmotilitet.

Milde bivirkninger har vært forbigående uten behandling. Bivirkninger bør behandles symptomatisk.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se også pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.