Prednicortone vet.

3 x 10 stk

Tablett

Innholdstoffer

Prednisolon : 5 mg

ATC-kode

QH02AB06 Prednisolon (Kortikosteroider - milde (gruppe I))

QH02AB Glukokortikoider

QH02A Kortikosteroider til systemisk bruk, usammensatte

QH02 Kortikosteroider til systemisk bruk

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

Dyrearter

Hunder og katter.

Indikasjoner

For symptomatisk behandling eller som tilleggsbehandling av inflammatoriske og immunmedierte sykdommer hos hunder og katter.

Dosering og tilførselvei

Oral bruk.

Dosen og behandlingens totale varighet fastsettes av veterinæren i hvert enkelt tilfelle, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad. Den laveste effektive dosen skal brukes.

Startdose: 0,5-4 mg per kg kroppsvekt per dag.

For langvarig behandling: Når den ønskede effekten er oppnådd etter en periode med daglig bruk, skal dosen reduseres til den laveste effektive dosen er nådd. Dosereduksjonen skal gjøres ved behandling annenhver dag og/eller ved å halvere dosen med intervaller på 5-7 dager til den laveste effektive dosen er nådd.

Hunder skal behandles om morgenen og katter om kvelden, på grunn av ulik døgnrytme.

Tablettene kan deles i 2 eller 4 like deler for å sikre nøyaktig dosering. Legg tabletten på en flat overflate slik at siden med hakk vender opp og den konvekse (avrundede) siden ligger ned mot overflaten.

Halve tabletter: trykk ned med tomlene på begge sider av tabletten.

Kvarte tabletter: Trykk ned med en tommel i midten av tabletten.

Bivirkninger

Antiinflammatoriske kortikosteroider, som prednisolon, er kjent for å utløse en lang rekke bivirkninger. Selv om høye enkeltdoser vanligvis tolereres godt, kan de gi alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk. Dosering av middels til lang varighet skal derfor generelt holdes på det minimum som er nødvendig for å kontrollere symptomene.

Den signifikante doserelaterte kortisolsuppresjonen som sees under behandling, er et resultat av at effektive doser supprimerer hypotalamus-hypofyse-binyreaksen. Etter avsluttet behandling, kan det oppstå symptomer som skyldes alt fra nedsatt binyrefunksjon til atrofi av binyrebarken, og dette kan gjøre dyret ute av stand til å adekvat håndtere stressende situasjoner. Det må derfor vurderes tiltak etter seponering av behandlingen for å minimere problemene ved nedsatt binyrefunksjon. Den betydelige økningen i triglyserider som sees, kan være en del av mulig iatrogen hyperadrenokortisisme (Cushings sykdom) som omfatter en signifikant endring i metabolismen av fett, karbohydrater, proteiner og mineraler, dvs. redistribusjon av kroppsfett, økt kroppsvekt, muskelsvekkelse, muskelsvinn og osteoporose kan oppstå. Kortisolsuppresjon og en økning i plasmatriglyserider er en svært vanlig bivirkning av medisinering med kortikosteroider (flere enn 1 av 10 dyr).

Økning av alkalisk fosfatase forårsaket av glukokortikoider kan være forbundet med forstørrelse av leveren (heptomegali) og medfølgende økning i leverenzymer i serum.

Andre endringer i blodets biokjemiske og hematologiske parametere som trolig er forbundet med bruk av prednisolon er signifikante endringer i laktatdehydrogenase (reduksjon) og albumin (økning), på eosinofiler og lymfocytter (reduksjon) og segmenterte nøytrofiler (økning).

En reduksjon i aspartattransaminase er også registrert.

Systemisk administrerte kortikosteroider kan forårsake polydipsi, polyuri og polyfagi, særlig i de tidlige stadiene av behandlingen. Enkelte kortikosteroider kan gi natrium- og vannretensjon og hypokalemi ved langvarig behandling. Systemiske kortikosteroider kan gi avsetning av kalsium i huden (calcinosis cutis).

Bruk av kortikosteroider kan forsinke sårheling, og de immunsupprimerende virkningene kan svekke motstanden mot eller forverre eksisterende infeksjoner. Ved virusinfeksjoner kan kortikosteroider forverre eller fremskynde sykdommen.

Gastrointestinal sårdannelse har vært rapportert hos dyr som ble behandlet med kortikosteroider, og gastrointestinal sårdannelse kan forsterkes av steroider hos dyr som får ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og hos dyr med ryggmargsskade.

Andre bivirkninger som kan oppstå, er: hemming av lengdevekst i ben, hudatrofi, diabetes mellitus, eufori, pankreatitt, redusert syntese av hormoner i thyroidea, økt i syntese av hormoner i parathyroidea. Se også pkt. 4.7.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).