Procamidor vet.

1 x 100 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Prokain (Prokain-hydroklorid) : 20 mg/ml

ATC-kode

QN01BA02 prokain

QN01BA Aminobenzosyreestre

QN01B Lokalanestetika

QN01 Anestetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hest, storfe, gris, sau, hund og katt.

Indikasjoner

For bruk til

Infiltrasjonsanestesi hos hest, storfe, gris, sau, katt og hund
Ledningsanestesi hos hund og katt
Epiduralanestesi hos storfe, sau, gris og hund

Dosering og tilførselvei

For subkutan, perineural og epidural administrering.

For innsetting og varighet av effekt, se pkt. 5.1.

1. Infiltrasjonsanestesi

Subkutan injeksjon inn i eller omkring operasjonsstedet.

Hest, storfe, gris, sau

5 - 20 ml (dvs. 100 - 400 mg prokainhydroklorid)

Hund, katt

1 - 5 ml (dvs. 20 – 100 mg prokainhydroklorid)

2. Ledningsanestesi

Injeksjon på høyde med en nerveforgrening.

Hund og katt

2 - 5 ml (dvs. 40 - 100 mg prokainhydroklorid)

3. Epiduralanestesi

Injeksjon inn i epiduralrommet.

Storfe:

Lav epiduralanestesi:

Haleoperasjon
Kalv: 5 ml (dvs. 100 mg prokainhydroklorid)
Kvige/ungokse: 7,5 ml (dvs. 150 mg prokainhydroklorid)
Ku eller okse: 10 ml (dvs. 200 mg prokainhydroklorid)
Mindre peripartale inngrep
Kvige: 12 ml (dvs. 240 mg prokainhydroklorid)
Ku: 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid)

Høy epiduralanestesi:

Undersøkelse og operasjon av penis
Kalv: 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid)
Ungokse: 30 ml (dvs. 600 mg prokainhydroklorid)
Okse: 40 ml (dvs. 800 mg prokainhydroklorid)
Ved denne dosen kan dyrene legge seg ned.

Lav epiduralanestesi:

3 - 5 ml (dvs. 60 - 100 mg prokainhydroklorid)

Høy epiduralanestesi:

maks. 15 ml (dvs. 300 mg prokainhydroklorid)

Gris

1 ml (dvs. 20 mg prokainhydroklorid) per 4,5 kg kroppsvekt, maks. 20 ml (dvs. 400 mg prokainhydroklorid)

Hund

2 ml (dvs. 40 mg prokainhydroklorid) per 5 kg kroppsvekt

Gummiproppen kan punkteres maksimalt 25 ganger.

Bivirkninger

Prokain kan føre til hypotensjon. Denne bivirkningen opptrer oftere ved epiduralanestesi enn ved infiltrasjonsanestesi.

Eksitasjon av sentralnervesystemet (rastløshet, skjelving, kramper) kan av og til forekomme etter administrering av prokain, spesielt hos hester.

Allergiske reaksjoner mot prokain er vanlig, og i sjeldne tilfeller har det vært sett anafylaktiske reaksjoner.

Krysshypersensitivitet mellom lokalanestetika av estertypen er kjent.

Ved utilsiktet intravaskulær injeksjon, forekommer toksiske reaksjoner hyppig. Disse viser seg som eksitasjon av sentralnervesystemet (rastløshet, skjelving, kramper), etterfulgt av depresjon; død er en følge av respiratorisk paralyse. Ved eksitasjon av sentralnervesystemet, bør korttidsvirkende barbiturater administreres, samt midler for forsuring av urinen, for å understøtte nyreutskillelse. Ved allergiske reaksjoner, kan antihistaminer eller kortikoider gis. Allergisk sjokk behandles med epinefrin.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).