Fenylbutazon vet.

32 x 1 tabl.

Oralt pulver i pose

Innholdstoffer

Fenylbutazon : 1 g/stk

ATC-kode

QM01AA01 fenylbutazon

QM01AA Butylpyrazolidiner

QM01A Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider

QM01 Antiinflammatoriske og antireumatiske midler

QM Muskler og skjelett

Dyrearter

Hest og ponni (ikke næringsmiddelproduserende).

Indikasjoner

For behandling av lidelser i bevegelsesapparatet hos hest og ponni, der de antiinflammatoriske og smertestillende egenskapene til fenylbutazon kan gi lindring. Eksempler på tilstander som normalt anses som egnet for behandling med fenylbutazon inkluderer halthet forbundet med osteoartritt, akutt og kronisk laminitt, bursitt, karpitt, og for reduksjon av post-kirurgisk bløtvevsreaksjon.

Dosering og tilførselvei

Til oral bruk. Blandet med kraftfôr, viste preparatet seg å være velsmakende for hest.

Dosen må justeres i henhold til det enkelte dyrs respons, men følgende kan brukes som en veiledning:

Hest 450 kg kroppsvekt:

Innholdet av to doseposer gis to ganger i løpet av første behandlingsdag (tilsvarende 8,8 mg/kg/dag), etterfulgt av én dosepose to ganger daglig i fire dager (4,4 mg/kg/dag), og deretter gis én pose daglig, eller annenhver dag, avhengig av klinisk respons (2,2 mg/kg/dag).

Ponni 225 kg kroppsvekt: én pose (4,4 mg/kg) annenhver dag.

Avbryt behandlingen hvis du ikke ser noe tydelig respons etter fire til fem dager.

For en enkel administrering, bland pulveret med en liten mengde fôr.

Fuktning av veterinærpreparatet i dyrefôret 5 minutter før fôring har vist seg å ikke ha noen ugunstig innvirkning på preparatets smak. Virkningen av langvarig fuktning på smak og preparatets stabilitet er imidlertid ikke kjent.

Bivirkninger

Som for andre NSAIDs som hemmer prostaglandinsyntesen, kan symptomer på mage og/eller nyreintoleranse oppstå. Dette er vanligvis forbundet med overdosering, og slike hendelser er sjeldne. Normalisering inntrer vanligvis, ved seponering av behandlingen kombinert med symptomatisk behandling. (se 4.10 for ytterligere informasjon).

Hvis bivirkninger oppstår, skal behandlingen avbrytes og råd fra en veterinær søkes.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).