Lignende pakninger

Hvis du er veterinærprofesjonell, vil det være viktig informasjon her. Opprett en profil i dag eller Logg inn

Apelka vet.

5 mg/ml Mikstur, oppløsning

1 x 30 ml, 1 x 100 ml

Apelka vet.

1 x 30 ml

Mikstur, oppløsning

Innholdstoffer

Tiamazol : 5 mg/ml

ATC-kode

QH03BB02 tiamazol

QH03BB Svovelholdige imidazolderivater

QH03B Antithyreoideamidler

QH03 Thyreoideaterapi

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

Dyrearter

Katt.

Indikasjoner

For stabilisering av hypertyreose hos katt før kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen.

For langvarig behandling av hypertyreose hos katt.

Dosering og tilførselvei

Oral bruk.

Preparatet skal administreres direkte inn i munnen på katten ved hjelp av doseringssprøyten. Sprøyten er gradert i trinn på 0,5 mg opptil 5 mg. Skal ikke gis i mat, ettersom effekten av preparatet når det administreres på denne måten, ikke er etablert.

Det anbefales en oppstartsdose på 5 mg tiamazol (1 ml av preparatet) daglig for stabilisering av hypertyreose hos katt før fjerning av skjoldbruskkjertelen, og for langvarig behandling av hypertyreose hos katt.

Total daglig dose skal deles inn i to og administreres morgen og kveld. Hvis det på grunn av compliance foretrekkes én daglig dosering, er dette akseptabelt, selv om en dose på 2,5 mg (= 0,5ml av preparatet) gitt to ganger daglig kan være mer effektivt kortsiktig. For økt stabilisering av pasienter med hypertyreose bør samme fôrings- og doseringsplan følges daglig.

Hematologi, biokjemi og serum total T4 skal vurderes før behandlingsoppstart og etter 3 uker, 6 uker, 10 uker, 20 uker og deretter hver 3. måned. Ved hvert av de anbefalte overvåkingsintervallene, bør dosen titreres til ønsket effekt i henhold til total T4 og til klinisk respons på behandlingen.

Dosejustering bør gjøres i trinn på 2,5 mg tiamazol (0,5 ml av preparatet) og målet bør være å oppnå lavest mulig dosering. Hos katter som krever spesielt små dosejusteringer, kan det brukes trinn på 1,25 mg tiamazol (0,25 ml av preparatet) . Hvis total T4-konsentrasjon synker til under nedre del av referanseintervallet, og særlig dersom katten viser kliniske tegn på iatrogen hypotyreose (f.eks. letargi, nedsatt matlyst, vektøkning og/eller dermatologiske tegn som håravfall og tørr hud), bør det vurderes å redusere den daglige dosen og/eller doseringsfrekvensen.

Dersom det kreves mer enn 10 mg tiamazol per dag bør dyr overvåkes spesielt nøye.

Daglig administrert dose skal ikke overstige 20 mg tiamazol.

For langvarig behandling av hypertyreose bør dyret behandles livet ut.

Bivirkninger

Katt:

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Oppkast¹;

Anoreksi¹, Nedsatt matlyst¹, Letargi¹;

Kløe^1,2, Ekskoriasjoner^1,2;

Langvarig blødning^1,3,4;

Ikterus^1,4, Hepatopati¹;

Eosinofili¹, Lymfocytose¹, Nøytropeni¹, Lymfopeni¹, Leukopeni¹ (lettere), Agranulocytose¹;

Trombocytopeni^1,5,6, Hemolytisk anemi¹.

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Autoimmun lidelse (antinukleære antistoffer i serum)^5,7.

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Lymfadenopati^5,7, Anemi^5,7.

¹ Forsvinner i løpet av 7 – 45 dager etter seponering av tiamazol behandling.

² Alvorlig og i hode og hals.

³ Tegn på hemoragisk diatese.

⁴ Forbundet med hepatopati.

⁵ Immunologisk bivirkning.

⁶ Forekommer mindre vanlig som hematologiske avvik og sjelden som immunologisk bivirkning.

⁷ Behandlingen bør umiddelbart avsluttes og alternativ behandling vurderes etter en passende rekonvalesensperiode.

Bivirkninger er rapportert etter langvarig behandling av hypertyreose. I mange tilfeller kan de kliniske tegnene være milde og forbigående, og er ikke nødvendigvis en årsak til å avslutte behandlingen. De mer alvorlige bivirkningene er vanligvis reversible når medisinen seponeres.

Hos gnagere er det påvist økt risiko for neoplasi i skjoldbruskkjertelen etter langvarig behandling med tiamazol, men det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser på katter.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.