Apelka vet.

1 x 30 ml

Mikstur, oppløsning

Innholdstoffer

Tiamazol : 5 mg/ml

ATC-kode

QH03BB02 tiamazol

QH03BB Svovelholdige imidazolderivater

QH03B Antithyreoideamidler

QH03 Thyreoideaterapi

QH Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin

Dyrearter

Katt

Indikasjoner

For stabilisering av hypertyreose hos katter før kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen.

For langtidsbehandling av hypertyreose hos katter.

Dosering og tilførselvei

Kun til peroral bruk.

Produktet skal administreres direkte inn i munnen på katten.

Skal ikke gis i mat, ettersom effekten av produktet når det administreres på denne måten, ikke er etablert.

Det anbefales en oppstartsdose på 5 mg tiamazol (1 ml av produktet) daglig for stabilisering av hypertyreose hos katter før kirurgisk tyreoidektomi, og for langsiktig behandling av hypertyreose hos katter.

Total daglig dose skal deles inn i to og administreres morgen og kveld. For økt stabilisering av pasienter med hypertyreose bør samme fôrings- og doseringsplan følges daglig.

Hematologi, biokjemi og serum total T4 skal vurderes før behandlingsoppstart og etter 3 uker, 6 uker, 10 uker, 20 uker og deretter hver 3. måned. Ved hvert av de anbefalte overvåkingsintervallene, bør dosen titreres til ønsket effekt i henhold til total T4 og til klinisk respons på behandlingen. Standard dosejustering bør gjøres i trinn på 2,5 mg tiamazol (0,5 ml av produktet) og målet bør være å oppnå lavest mulig dosering. Hos katter som krever spesielt små dosejusteringer, kan det brukes trinn på 1,25 mg tiamazol (0,25 ml av produktet) . Hvis total T4-konsentrasjon synker til under nedre del av referanseintervallet, og særlig dersom katten viser kliniske tegn på iatrogen hypotyreose (f.eks. letargi, manglende appetitt, vektøkning og/eller dermatologiske tegn som håravfall og tørr hud), bør det vurderes å redusere den daglige dosen og/eller doseringsfrekvensen.

Dersom det kreves mer enn 10 mg tiamazol per dag bør dyr overvåkes spesielt nøye.

Daglig administrert dose skal ikke overstige 20 mg tiamazol.

For langtidsbehandling av hypertyreose bør dyret behandles livet ut.

Bivirkninger

Bivirkninger er rapportert etter langvarig behandling av hypertyreose. I mange tilfeller kan symptomene være milde og forbigående, og er ikke nødvendigvis en årsak til å avslutte behandlingen. De mer alvorlige bivirkningene er vanligvis reversible når medisinen seponeres.

Bivirkninger er uvanlig. De vanligste rapporterte kliniske bivirkningene er oppkast, manglende appetitt/anoreksi, letargi, alvorlig kløe og hudavskalling i hode og hals, hemoragisk diatese og gulsott forbundet med hepatopati, og hematologiske avvik (eosinofili, lymfocytose, nøytropeni, lymfopeni, lettere leukopeni, agranulocytose, trombocytopeni eller hemolytisk anemi). Disse bivirkningene forsvinner i løpet av 7 – 45 dager etter seponering av tiamazol.

Mulige immunologiske bivirkninger inkluderer anemi. I sjeldne tilfeller kan trombocytopeni og antinukleære antistoffer i serum forekomme, og i svært sjeldne tilfeller kan det oppstå lymfadenopati. Behandlingen bør umiddelbart avsluttes og alternativ behandling vurderes etter en passende rekonvalesensperiode.

Hos gnagere er det påvist økt risiko for neoplasi i skjoldbruskkjertelen etter langvarig behandling med tiamazol, men det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser på katter.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).