Bupaq Multidose vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Buprenorfin (Buprenorfin-hydroklorid) : 0,3 mg/ml

ATC-kode

QN02AE01 Buprenorfin

QN02AE Oripavinderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt

Indikasjoner

Hund

Postoperativ analgesi.

Potensering av effekt hos sentralt virkende sedativa.

Katt

Postoperativ analgesi.

Dosering og tilførselvei

Intramuskulær (i.m.) eller intravenøs (i.v.) bruk.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig. Det anbefales bruk av passende kalibrert måleutstyr.

Hund: Postoperativ analgesi, potensering av sedasjon

Katt: Postoperativ analgesi

10 - 20 mikrogram buprenorfinhydroklorid per kg kroppsvekt (0,3 – 0,6 ml av preparatet per 10 kg)

For ytterligere smertelindring kan dosen gjentas ved behov:

Hund:	enten	etter 3 - 4 timer med 10 mikrogram buprenorfinhydroklorid per kg kroppsvekt.
	eller	etter 5 - 6 timer med 20 mikrogram buprenorfinhydroklorid per kg kroppsvekt
Katt:	en gang etter 1 - 2 timer med 10 – 20 mikrogram buprenorfinhydroklorid per kg kroppsvekt.

Den sedative effekten er inntrådt 15 minutter etter administrering, mens den analgetiske effekten kan sees etter ca. 30 minutter. For å sikre analgesi under operasjonen og umiddelbart etter oppvåkning, skal preparatet administreres preoperativt som en del av premedikasjonen.

Ved bruk for å potensere sedasjon eller som del av premedikasjon, skal dosen av andre sentralt virkende substanser, som for eksempel acepromazin eller medetomidin, reduseres.

Hvor mye dosen skal reduseres er avhengig av ønsket sedasjonsdybde, individuelle forskjeller, hvilke andre substanser som inngår i premedikasjonen og hvordan anestesien skal induseres og vedlikeholdes.

Det kan også være mulig å redusere mengden inhalasjonsanestesi som brukes.

Dyr som får opioider med sedative og analgetiske egenskaper kan vise variable reaksjoner. Derfor skal reaksjonen hos hvert enkelt dyr overvåkes og senere doseringer justeres i samsvar med dette.

I noen tilfeller oppnås det ikke ytterligere analgesi ved gjentatt dosering. I disse tilfellene skal det vurderes å bruke et passende NSAID i injeksjonsform.

Gummiproppen kan punkteres maksimalt 25 ganger.

Bivirkninger

Hund:

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Hypertensjon, Takykardi; Sedasjon¹.

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Reaksjon på injeksjonsstedet², Smerte på injeksjonsstedet²

Vokalisering³

Ikke kjent (frekvens kan ikke estimeres ut fra tilgjengelige data):

Hypersalivation;

Bradykardi;

Hypotermi; Dehydrering;

Agitasjon;

Miose;

Respirasjonsdepresjon.

¹ Hvis det brukes til å gi analgesi. Kan oppstå ved doser som er høyere enn anbefalt.

² Med lokalt ubehag. Effekten er normalt forbigående.

³ Skyldes smerte på injeksjonsstedet

Katt:

Vanlige

(1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):

Mydriasis¹;

Atferdsendringer^1,2

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Sedasjon³.

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Reaksjon på injeksjonsstedet⁴, Smerte på injeksjonsstedet⁴

Vokalisering⁵

Ikke kjent (frekvens kan ikke estimeres ut fra tilgjengelige data):

Respirasjonsdepresjon.

¹ Vil vanligvis gå over innen 24 timer.

² Tegn på eufori (overdreven maling, rastløs vandring, stryking).

³ Hvis det brukes til å gi analgesi. Kan oppstå ved doser som er høyere enn anbefalt.

⁴ Med lokalt ubehag. Effekten er normalt forbigående.

⁵ Skyldes smerte på injeksjonsstedet.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.