Proposure

5 x 20 ml

Injeksjonsvæske, emulsjon

Innholdstoffer

Propofol : 10 mg/ml

ATC-kode

QN01AX10 propofol

QN01AX Andre generelle anestetika

QN01A Generelle anestetika

QN01 Anestetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Generell anestesi til kortvarige prosedyrer av inntil fem minutters varighet.

Induksjon og vedlikehold av generell anestesi ved tilførsel av økende doser til effekt oppnås.

Induksjon av generell anestesi hvor anestesi vedlikeholdes med inhalasjonsanestetika.

Dosering og tilførselvei

Veterinærpreparatet er et sterilt preparat til intravenøs administrasjon.

Omrystes lett før bruk.

Dosebehovet kan variere betydelig fra dyr til dyr og påvirkes av en rekke faktorer (se pkt. 4.5 (i)

Særlige forholdsregler ved bruk hos dyr og pkt. 4.8 Interaksjoner). Særlig kan bruk av pre-anestetika (premedikasjon) redusere propofolbehovet betydelig avhengig av type og dose av pre-anestetikum som brukes.

Dosen som skal tilføres skal anslås ut fra gjennomsnittlig dosebehov ved forberedelse til anestesi. Det enkelte dyrs faktiske dosebehov kan være betydelige lavere eller høyere enn den gjennomsnittlige dosen.

Induksjon

Induksjonsdosen av veterinærpreparatet, presentert i tabellen nedenfor, er basert på data fra kontrollerte laboratorie- og feltstudier, og er gjennomsnittsmengden av veterinærpreparat som er nødvendig for at hunder eller katter skal få tiltrekkelig induksjon for anestesi. Faktisk dose som tilføres skal baseres og titreres ut fra individuell klinisk respons hos hvert enkelt dyr.

	Veiledende dose mg/kg kroppsvekt	Dosevolum ml/kg kroppsvekt
HUNDER
Ikke premedisinert Premedisinert* alfa-2-agonist acepromazin	6,5 3,0 4,5	0,65 0,30 0,45
KATTER
Ikke premedisinert Premedisinert* alfa-2-agonist acepromazin	8,0 2,0 6,0	0,8 0,2 0,6

* Induksondoser betydelig lavere enn gjennomsnittdosen kan være effektive etter premedisinering med en alfa-2-adrenoseptorbasert protokoll hos enkelte dyr.

Doseringssprøyten bør klargjøres basert på dosevolumet av veterinærpreparatet vist ovenfor, beregnet ut fra kroppsvekt. Dosen skal tilføres langsomt til effekt oppnås, og tilførsel skal fortsette til veterinæren finner anestesidybden tilstrekkelig for endotrakeal intubering. Som en veiledning bør veterinærpreparatet tilføres over en periode på 10-40 sekunder.

Vedlikehold

Når anestesi vedlikeholdes ved injeksjon av tilleggsdoser av veterinærpreparatet, vil doseforhold og varighet av effekt variere mellom dyrene. Tilleggsdosen som er nødvendig for å vedlikeholde anestesi er vanligvis lavere hos premedisinerte dyr sammenlignet med dyr som ikke er premedisinerte.

En tilleggsdose på ca. 0,15 ml/kg (1,5 mg/kg kroppsvekt) hos hunder og ca. 0,2 ml/kg (2,0 mg/kg kroppsvekt) hos katter kan gis når anestesien blir for svak. Denne dosen kan gjentas ved behov for å vedlikeholde tilstrekkelig anestesidybde, med 20-30 sekunder mellom hver dose for å vurdere effekten. Hver tilleggsdose skal tilføres langsomt til effekt oppnås.

Kontinuerlig og langvarig eksponering (mer enn 30 minutter) kan medføre langsommere restituering, særlig hos katter.

Vedlikehold av anestesi med inhalasjonsmidler

Når inhalasjonsmidler brukes til å vedlikeholde generell anestesi, kan det være nødvendig å bruke en høyere startkonsentrasjon av inhalasjonsanestetikumet enn det som vanligvis brukes etter induksjon med barbiturater.

Se også pkt. 4.5 (i) Særlige forholdsregler ved bruk hos dyr.

Bivirkninger

Induksjon er vanligvis uproblematisk, dog er mindre tegn på eksitasjon (padling med lemmer, myokloni, nystagmus, opistotoni) vanlig. Ved induksjon av anestesi er det svært vanlig å observere lett hypotensjon og forbigående apné.

Hos katter er det i mindre vanlige tilfeller observert nysing, av og til brekninger samt atferd med slikking av poter/ansikt under restituering.

I restitueringsfasen er det rapportert sjeldne tilfeller av oppkast og eksitasjon.

I mindre vanlige tilfeller, på grunn av øket følsomhet, kan gjentatt anestesi med propofol hos katt forårsake oksidativ skade og produksjon av Heinz-legemer samt uspesifikke tegn som anoreksi, diaré og lett ansiktsødem. Restitueringstiden kan også forlenges. Begrensning av gjentatt anestesi til intervaller på mer enn 48 timer vil redusere sannsynligheten for dette.

Frekvensen av bivirkninger er definert i henhold til følgende konvensjon:

- Svært vanlige (flere enn 1 av10 dyr får bivirkning(er) i løpet av en behandling )

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av10 000 dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av10 000 dyr, inkludert isolerte rapporter).