Atopica vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Katt
Hund (som veier mer enn 2 kg)
Indikasjoner
Symptomatisk behandling av kronisk allergisk dermatitt hos katt.
Behandling av kroniske manifestasjoner av atopisk dermatitt hos hund.
Dosering og tilførselvei
Til oral bruk.
Før behandlingen igangsettes, skal alle andre behandlingsalternativer være vurdert.
For å sikre riktig dosering, bør kroppsvekten bestemmes så nøyaktig som mulig.
Katt:
Anbefalt dose av ciklosporin er 7 mg/kg kroppsvekt (0,07 ml mikstur per kg), og dosen bør innledningsvis administreres daglig. Veterinærpreparatet bør administreres i samsvar med følgende tabell:
Kroppsvekt
(kg) |
Dose
(ml) |
2 |
0,14 |
3 |
0,21 |
4 |
0,28 |
5 |
0,35 |
6 |
0,42 |
7 |
0,49 |
8 |
0,56 |
9 |
0,63 |
10 |
0,70 |
Administrasjonshyppigheten bør så reduseres, avhengig av behandlingsresponsen.
Før behandlingen igangsettes, skal alle andre behandlingsalternativer være vurdert. Innledningsvis bør preparatet gis daglig, til tilfredsstillende klinisk forbedring observeres (vurdert etter intensitet av pruritus og alvorlighetsgrad av lesjoner - ekskoriasjoner, miliær dermatitt, eosinofilt plakk og/eller selvindusert alopesi). Dette skjer vanligvis innen 4–8 uker.
Når de kliniske tegnene på allergisk dermatitt er tilfredsstillende kontrollert, kan preparatet gis annenhver dag. I de tilfellene hvor de kliniske symptomene kontrolleres med dosering annen hver dag, kan veterinæren beslutte å gi preparatet hver 3. til 4. dag. Den laveste doseringshyppigheten som opprettholder remisjon av kliniske symptomer bør benyttes.
Pasientene bør tas inn til kontroll regelmessig, og muligheten for å benytte andre behandlingsalternativer bør vurderes på nytt. Behandlingsvarigheten justeres etter behandlingsrespons. Behandlingen kan seponeres når de kliniske symptomene er under kontroll. Dersom kliniske symptomer vender tilbake, bør behandlingen gjenopptas ved daglig dosering, og i visse tilfeller kan gjentatte behandlingskurer være nødvendig.
Preparatet kan enten gis blandet i fôr eller direkte i munnen. Gis preparatet sammen med fôr, må oppløsningen blandes med en liten mengde fôr, fortrinnsvis etter en tilstrekkelig fasteperiode, slik at en kan være sikker på at katten spiser opp alt. Dersom katten ikke vil spise preparatet blandet med fôr, gis det ved å stikke sprøyten inn i kattens munn og tilføre hele dosen. Dersom katten ikke spiser opp hele preparatdosen blandet med fôr, venter man til neste dag og gjenopptar administrasjon av preparatet ved hjelp av sprøyte.
Effekten og toleransen til dette preparatet ble påvist ved kliniske studier med en varighet på 4,5 måneder.
Hund:
Gjennomsnittlig anbefalt dose av ciklosporin er 5 mg per kg kroppsvekt (0,05 ml mikstur, oppløsning per kg). Veterinærpreparatet bør administreres i samsvar med følgende tabell:
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
|
|
21 |
1,05 |
41 |
2,05 |
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
Kroppsvekt (kg) |
Dose (ml) |
|
|
22 |
1,10 |
42 |
2,10 |
3 |
0,15 |
23 |
1,15 |
43 |
2,15 |
4 |
0,20 |
24 |
1,20 |
44 |
2,20 |
5 |
0,25 |
25 |
1,25 |
45 |
2,25 |
6 |
0,30 |
26 |
1,30 |
46 |
2,30 |
7 |
0,35 |
27 |
1,35 |
47 |
2,35 |
8 |
0,40 |
28 |
1,40 |
48 |
2,40 |
9 |
0,45 |
29 |
1,45 |
49 |
2,45 |
10 |
0,50 |
30 |
1,50 |
50 |
2,50 |
11 |
0,55 |
31 |
1,55 |
51 |
2,55 |
12 |
0,60 |
32 |
1,60 |
52 |
2,60 |
13 |
0,65 |
33 |
1,65 |
53 |
2,65 |
14 |
0,70 |
34 |
1,70 |
54 |
2,70 |
15 |
0,75 |
35 |
1,75 |
55 |
2,75 |
16 |
0,80 |
36 |
1,80 |
56 |
2,80 |
17 |
0,85 |
37 |
1,85 |
57 |
2,85 |
18 |
0,90 |
38 |
1,90 |
58 |
2,90 |
19 |
0,95 |
39 |
1,95 |
59 |
2,95 |
20 |
1,00 |
40 |
2,00 |
60 |
3,00 |
Initialt gis veterinærpreparatet daglig inntil det ses en tilfredsstillende klinisk bedring. Dette vil normalt skje innen 4 uker. Hvis ingen respons oppnås innen de første 8 ukene skal behandlingen avbrytes.
Når de kliniske symptomene på atopisk dermatitt er under tilfredsstillende kontroll, kan veterinærpreparatet gis annenhver dag som vedlikeholdsdose. Veterinæren bør foreta en klinisk undersøkelse med jevne mellomrom og justere doseringsfrekvensen i forhold til den kliniske responsen som oppnås.
I noen tilfeller der de kliniske symptomene holdes under kontroll med dosering annenhver dag, kan veterinæren vurdere å gi veterinærpreparatet hver 3. til 4. dag.
Støttebehandling (f.eks. med medisinsk sjampo, fettsyrer) kan vurderes før doseringsintervallet reduseres. Behandlingen kan avsluttes når de kliniske symptomene er under kontroll. Hvis de kliniske symptomene vender tilbake bør behandlingen gjenopptas med daglig dosering, og i visse tilfeller kan det være nødvendig med gjentatte behandlingsperioder.
Veterinærpreparatet bør gis minst 2 timer før eller etter fôring. Preparatet bør gis ved å stikke sprøyten inn i hundens munn og tilføre hele dosen.
Dispenseringssystemet
Dispenser-settet består av: 1. Flaske (5 ml eller 17 ml): med gummipropp og barnesikker skrukork. |
|
Flaske (50 ml): med gummipropp og aluminiumshette. En separat barnesikker skrukork er inkludert i kartongen. 2. Plastbeholder som inneholder • Et plastrør og en oral doseringssprøyte.
|
|
Klargjøre dispenseringssystemet Flaske (5 ml eller 17 ml): Trykk ned og vri den barnesikre skrukorken for å åpne flasken. Flaske (50 ml): Fjern aluminiumshetten fullstendig fra flasken. |
|
Alle flaskestørrelser (5 ml, 17 ml og 50 ml): 1. Fjern og kast gummiproppen. 2. Hold den åpne flasken opprett på et bord,og skyv plastrøret bestemt ned iflaskehalsen så langt som mulig. 3. Lukk flasken med den barnesikreskrukorken. Flasken er nå forberedt for å kunne trekke oppdosen.
Merk: Lukk alltid flasken med den barnesikre skrukorken etter bruk. Plastrøret må alltid forbli i flasken etter første gangs bruk. |
|
|
|
Klargjøre en dose legemiddel 1. Trykk ned og vri den barnesikre skrukorken for å åpne flasken. 2. Kontroller at sprøytestemplet for den passende orale doseringssprøyten er skjøvet helt ned. 3. Hold flasken opprett, og sett sprøyten fast inn i plastrøret. 4. Trekk stempelet forsiktig opp, slik at sprøyten fylles med legemiddel. 5. Trekk ut foreskrevet dose legemiddel. 6. Fjern sprøyten ved å forsiktig vri den ut av plastrøret. 7. Nå kan du presse hele dosen ut av sprøyten rett inn i munnen på katten eller hunden. Alternativt til katter kan dosen blandes inn i kattens fôr. 8. Lukk flasken med den barnesikre skrukorken etter bruk. Oppbevar sprøyten i plastbeholderen for senere bruk. Merk: Dersom den foreskrevne dosen er mer enn maksimalt volum merket på sprøyten, må du gjenta trinn 2 - 7 for å gi den resterende mengden av den foreskrevne dosen. Ikke forsøk å rengjøre sprøyten (f.eks. med vann) mellom hver gangs bruk. |
|
Bivirkninger
Katt:
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): |
Gastrointestinale forstyrrelser (som oppkast, diaré)1 |
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): |
Letargi2, Anoreksi2, Vekttap2, Hypersalivering2, Lymfopeni2 |
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Leukopeni, Nøytropeni, Trombocytopeni, Diabetes mellitus. |
1 vanligvis milde og forbigående, og krever ikke at behandlingen stanses.
2 går vanligvis over spontant når behandlingen stanses eller etter at doseringshyppigheten reduseres.
Bivirkninger kan være alvorlige hos enkelte dyr.
Hund:
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr): |
Gastrointestinale forstyrrelser (som hypersalivering, oppkast, slimholdig avføring, bløt avføring, diaré)1 |
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): |
Letargi2, Anoreksi2, Hyperaktivitet2, Gingival hyperplasi2,3, Hudreaksjoner (som vortelignende lesjoner, endringer i pelsen)2, Røde ører2, Hovne ører2, Muskelsvakhet2, Muskelkramper2 |
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter): |
Diabetes mellitus4 |
1 vanligvis milde og forbigående, og krever ikke at behandlingen stoppes
2 forsvinner vanligvis spontant etter at behandlingen er avsluttet
3mild til moderat
4 hovedsakelig hos West Highland White Terrier
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se også "Kontaktinformasjon" i pakningsvedlegget.