Finadyne vet.

6 x 50 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Flunixin (Flunixin-meglumin) : 50 mg/ml

ATC-kode

QM Muskler og skjelett

QM01 Antiinflammatoriske og antireumatiske midler

QM01A Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider

QM01AG Fenamater

Dyrearter

Storfe, hest og gris.

Indikasjoner

Storfe

Tilleggsbehandling ved behandling av luftveissykdommer hos storfe, endotoksemi og akutt mastitt.

Lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager.

Reduksjon av postoperativ smerte forbundet med avhorning hos kalver under 9 uker.

Hest

Lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager.

Lindring av visceral smerte forbundet med kolikk.

Tilleggsbehandling av endotoksemi på grunn av eller som følge av postkirurgiske eller medisinske tilstander eller sykdommer som resulterer i nedsatt blodsirkulasjon i mage-tarmkanalen. Reduksjon av pyreksi.

Gris

Tilleggsbehandling ved behandling av luftveissykdom hos gris.

Tilleggsbehandling av postpartum dysgalakti (Mastitt-Metritt-Agalakti) syndrom hos purker.

Lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager.

Reduksjon av postoperativ smerte etter kastrering og halekupering hos diende smågriser.

Dosering og tilførselvei

Intramuskulær og intravenøs bruk hos storfe.

Intramuskulær bruk hos gris.

Intravenøs bruk hos hest.

Storfe

Tilleggsbehandling ved behandling av luftveissykdommer hos storfe, endotoksemi og akutt mastitt og lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager

2,2 mg fluniksin/kg kroppsvekt (2 ml per 45 kg) intramuskulært eller intravenøst én gang daglig.

Gjenta om nødvendig ved 24-timers intervaller i opptil 3 påfølgende dager. Dersom dosen overskrider 8 ml ved intramuskulær bruk bør dosen deles og injiseres på to eller tre steder. Dersom flere enn tre steder er nødvendig bør intravenøs administrasjonsvei brukes.

Reduksjon av postoperativ smerte forbundet med avhorning hos kalver under 9 uker En enkelt intravenøs administrasjon på 2,2 mg fluniksin per kg kroppsvekt (2 ml per 45 kg), 15-20 minutter før prosedyren.

Hest

Lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager og reduksjon av pyreksi

1,1 mg fluniksin/kg kroppsvekt (1 ml per 45 kg) én gang daglig i opptil 5 dager i henhold til klinisk respons.

Lindring av visceral smerte forbundet med kolikk

1,1 mg fluniksin/kg kroppsvekt (1 ml per 45 kg). Gjenta én eller to ganger dersom kolikk kommer tilbake.

Tilleggsbehandling av endotoksemi på grunn av, eller som følge av, postkirurgiske eller medisinske tilstander eller sykdommer som resulterer i nedsatt blodsirkulasjon i mage-tarmkanalen

0,25 mg fluniksin/kg kroppsvekt hver 6-8 timer eller 1,1 mg fluniksin/kg kroppsvekt én gang daglig i opptil 5 påfølgende dager.

Gris

Tilleggsbehandling ved behandling av luftveissykdom hos gris, tilleggsbehandling av postpartum dysgalakti (Mastitt-Metritt-Agalakti) syndrom hos purker, lindring av akutt betennelse og smerte forbundet med muskel- og skjelettplager

2,2 mg fluniksin/kg kroppsvekt (2 ml per 45 kg) én gang daglig i opptil 3 påfølgende dager. Injeksjonsvolumet bør begrenses til maksimalt 4 ml per injeksjonssted.

Reduksjon av postoperativ smerte etter kastrering og halekupering hos diende smågriser

En enkelt administrasjon på 2,2 mg fluniksin per kg kroppsvekt (0,2 ml per 4,5 kg), 15-30 minutter før prosedyren.

Spesiell forsiktighet bør utvises med hensyn til nøyaktigheten av dosering, inkludert bruk av egnet doseringsutstyr og nøye beregning av kroppsvekt.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Bivirkninger

Storfe

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Reaksjon på injeksjonsstedet (som irritasjon på injeksjonsstedet og hevelse på injeksjonsstedet).

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Leversykdom;

Nyresykdom (Nefropati, Papillær nekrose)^¹.

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Anafylaksi (feks. Anafylaktisk sjokk, Hyperventilering, Konvulsjon, Kollaps, Død)^²;

Ataksi²

Sykdommer i blod og lymfatiske organer^³, Blødning;

Forstyrrelse i fordøyelseskanalen (gastrointestinal irritasjon,

gastrointestinal ulcerasjon, blødning i fordøyelseskanalen, kvalme, blod i avføring, diaré)¹;

Forsinket fødsel^⁴, dødfødsel⁴, tilbakeholdt placenta^⁵;

Tap av appetitt.

¹ Spesielt hos hypovolemiske og hypotensive dyr.

²Etter intravenøs administrasjon. Ved start av de første symptomene bør administrasjonen avbrytes umiddelbart, og om nødvendig bør antisjokk-behandling startes.

³ Unormale blodtellinger.

⁴ Ved en tokolytisk effekt indusert ved hemming av prostaglandinsyntesen, ansvarlig for induksjon av fødsel.

⁵ Hvis preparatet brukes i perioden etter fødsel.

Hest

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Reaksjon på injeksjonsstedet (som irritasjon på injeksjonsstedet og hevelse på injeksjonsstedet).

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Leversykdom;

Nyresykdom (Nefropati, Papillær nekrose)¹.

Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Anafylaksi (f.eks. Anafylaktisk sjokk, Hyperventilering, Konvulsjon, Kollaps, Død)²;

Ataksi²;

Sykdommer i blod og lymfatiske organer³, Blødning;

Forstyrrelse i fordøyelseskanalen (gastrointestinal irritasjon,

gastrointestinal ulcerasjon, blødning i fordøyelseskanalen, kvalme, blod i avføring, diaré)¹;

Forsinket fødsel⁴, dødfødsel⁴, tilbakeholdt placenta⁵;

Eksitasjon⁶;

Muskelsvakhet⁶;

Tap av appetitt.

¹ Spesielt hos hypovolemiske og hypotensive dyr.

² Etter intravenøs administrasjon. Ved start av de første symptomene bør administrasjonen avbrytes umiddelbart, og om nødvendig bør antisjokk-behandling startes.

³ Unormale blodtellinger.

⁴ Ved en tokolytisk effekt indusert ved hemming av prostaglandinsyntesen, ansvarlig for induksjon av fødsel.

⁵ Hvis preparatet brukes i perioden etter fødsel.

⁶ Kan oppstå ved utilsiktet intraarteriell injeksjon.

Gris

Mindre vanlige

(1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):

Reaksjon på injeksjonsstedet (som misfarging av huden på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet, irritasjon på injeksjonsstedet og hevelse på injeksjonsstedet)¹.

Sjeldne

(1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):

Leversykdom;

Nyresykdom (Nefropati, Papillær nekrose)².

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Anafylaksi (f.eks. Anafylaktisk sjokk, Hyperventilering, Konvulsjon, Kollaps, Død)³;

Ataksi³;

Sykdommer i blod- og lymfatiske organer⁴, Blødning;

Forstyrrelse i fordøyelseskanalen (gastrointestinal irritasjon, gastrointestinal ulcerasjon, blødning i fordøyelseskanalen, oppkast, kvalme, blod i avføring, diaré)²;

Forsinket fødsel⁵, dødfødsel⁵, tilbakeholdt placenta⁶; Tap av appetitt.

¹ Forsvinner spontant innen 14 dager.

² Spesielt hos hypovolemiske og hypotensive dyr.

³ Etter intravenøs administrasjon. Ved start av de første symptomene bør administrasjonen avbrytes umiddelbart, og om nødvendig bør antisjokk-behandling startes.

⁴ Unormale blodtellinger.

⁵ Ved en tokolytisk effekt indusert ved hemming av prostaglandinsyntesen, ansvarlig for induksjon av fødsel.

⁶ Hvis preparatet brukes i perioden etter fødsel.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat.

Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.