Dolorex vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hest, hund og katt.
Indikasjoner
Butorfanol er tenkt brukt når kortvarig (hest og hund) og kortvarig til middels (katt) varig analgesi er nødvendig. For informasjon om varigheten av analgesi som kan forventes etter behandling se avsnitt 5.1.
Hest:
Til smertelindring assosiert ved kolikk med opprinnelse i gastrointestinalkanalen.
Til sedasjon i kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister (se avsnitt 4.9).
Hund:
Til lindring av moderat smerte i bløtvev og indre organer.
Til sedasjon i kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister (se avsnitt 4.9).
Katt:
Til lindring av moderate smerter assosiert med bløtvevskirurgi.
Dosering og tilførselvei
Til analgesi:
Hester:
0,05 til 0,1 mg/kg, intravenøs injeksjon
(dvs 2,5 til 5 ml til 500 kg kroppsvekt)
Hunder:
0,2 til 0,4 mg/kg, intravenøs injeksjon
(dvs 0,2 til 0,4 ml/10 kg kroppsvekt)
Rask intravenøs injeksjon bør unngås.
Butorfanol er tenkt brukt når kortvarig analgesi er nødvendig. For informasjon om varigheten av analgesi som kan forventes etter behandling se avsnitt 5.1. Repeterende behandlinger med butorfanol kan bli administrert. Nødvendigheten av og tidsberegningen av repeterende behandlinger bør baseres på klinisk respons. I de tilfeller hvor analgesi med lenger varighet er nødvendig skal et alternativt terapeutisk middel brukes.
Katter:
0,4 mg/kg, subkutan injeksjon
(dvs 0,2 ml/5 kg kroppsvekt)
Katter bør veies for å sikre at korrekt dose kalkuleres. En passende gradert sprøyte må brukes for å sikre nøyaktig administrasjon av dosen som trengs (for eksempel en insulin sprøyte eller en 1 ml gradert sprøyte).
Hos katter er butorfanol indisert til bruk der kortvarig til middels varig analgesi er nødvendig. For informasjon om varigheten av analgesi som kan forventes etter behandling se avsnitt 5.1. Avhengig av den kliniske responsen kan administrasjon av preparatet repeteres innen 6 timer. Ved mangel på adekvat analgetisk effekt (se avsnitt 4.4) kan man vurdere alternativ analgetikum, slik som et annet passende opioidanalgetikum og/eller et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel. All alternativ analgesi må ta hensyn til effekten butorfanol har på opioidreseptorene, som beskrevet i avsnitt 4.8.
Dersom gjentatt administrasjon er nødvendig må det brukes forskjellige injeksjonssteder.
Til sedasjon:
Butorfanol kan brukes i kombinasjon med en α2-adrenoseptoragonist (for eksempel (me)detomidin eller romifidin). Justering av dosen er nødvendig etter følgende anbefalinger:
Hester:
Detomidin: 0,01 – 0,02 mg/kg, intravenøs injeksjon
Butorfanol: 0,01 – 0,02 mg/kg, intravenøs injeksjon
Detomidin bør administreres opptil 5 min før butorfanol.
Romifidin: 0,05 mg/kg, intravenøs injeksjon
Butorfanol: 0,02 mg/kg, intravenøs injeksjon
Romifidin kan administreres samtidig eller 4 min før butorfanol.
Hunder:
Medetomidin: 0,01 – 0,03 mg/kg, intramuskulær injeksjon
Butorfanol: 0,1 – 0,2 mg/kg, intramuskulær injeksjon
Medetomidin og butorfanol kan administreres samtidig.
Proppen bør ikke gjennomhulles mer enn 25 ganger.
Bivirkninger
Butorfanol kan føre til følgende bivirkninger:
Hester, hunder og katter
Det kan observeres sedasjon på behandlede dyr.
Hester:
- Eksitatoriske bevegelsesforstyrrelser (pacing)
- Ataksi
- Reduksjon i gastrointestinal motilitet
- Hemming av det kardiovaskulære system
Hunder:
- Hemming av det respiratoriske og kardiovaskulære system
- Anoreksi og diaré
- Reduksjon i gastrointestinal motilitet
- Lokal smerte assosiert med intramuskulær injeksjon
Katter:
- Mydriasis
- Desorientering
- Sedasjon
- Mulig irritasjon på injeksjonsstedet ved gjentatt administrasjon
- Mild agitasjon
- Dysfori
- Smerte ved injeksjon
Dersom det oppstår respirasjonsdepresjon, kan nalokson anvendes som motgift.
PRIS | Kun for registrerte fagfolk. Opprett en gratis profil for tilgang til alle funksjoner.. Logg inn |
---|---|
VNR | 113276 |
EAN | 7046261132763 |