Fortekor vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt.
Indikasjoner
Hund:
Behandling av kongestiv hjertesvikt.
Katt:
Reduksjon av proteinuri ved kronisk nyresvikt.
Dosering og tilførselvei
Veterinærpreparatet skal gis oralt én gang daglig, med eller uten fór. Behandlingen er livslang.
Preparatet er smaksatt og tas frivillig av de fleste hunder og katter.
Hund:
Veterinærpreparatet skal administreres oralt i en minimumsdose på 0,25 mg (gir et intervall på 0,250,5) benazeprilhydroklorid/kg kroppsvekt én gang daglig, i henhold til følgende tabell:
|
Hundens vekt (kg) |
Fortekor vet. 2,5 mg |
|
|
Standarddose |
Dobbel dose |
|
|
2,5 - 5 |
0,5 tablett |
1 tablett |
|
>5 - 10 |
1 tablett |
2 tabletter |
Dosen kan dobles, fremdeles gitt én gang daglig, til en minimumsdose på 0,5 mg/kg (gir et intervall på 0,5-1,0), om det bedømmes som klinisk nødvendig og er foreskrevet av veterinæren.
Katt:
Veterinærpreparatet skal administreres oralt i en minimumsdose på 0,5 mg (gir et intervall på 0,5-1,0) benazeprilhydroklorid/kg kroppsvekt én gang daglig, i henhold til følgende tabell:
|
Kattens vekt (kg) |
Fortekor vet. 2,5 mg |
|
2,5 - 5 |
1 tablett |
|
>5 - 10 |
2 tabletter |
Bivirkninger
I dobbelblinde, kliniske studier med hunder med kongestiv hjertesvikt, ble veterinærpreparatet godt tolerert, med lavere insidens av bivirkninger enn hos placebo-behandlede hunder.
Noe få hunder kan få forbigående oppkast, nedsatt koordinasjonsevne eller vise tegn på utmattelse.
Hos katter og hunder med kronisk nyresykdom, kan preparatet øke plasmakonsentrasjonen av kreatinin i starten av behandlingen. Etter administrering av ACE-hemmere er en moderat økning av plasmakonsentrasjonen av kreatinin i overensstemmelse med den reduksjon av glomerulær hypertensjon som disse midlene induserer, og det er derfor ikke nødvendigvis en grunn til å stanse behandlingen dersom det ikke foreligger andre symptomer.
Veterinærpreparatet kan øke matinntak og kroppsvekt hos katter.
I sjeldne tilfeller er brekninger, anoreksi, dehydrering, letargi og diaré rapportert hos katter.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
