Tranquinervin vet.

1 x 20 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Acepromazin (Acepromazin-maleat) : 10 mg/ml

ATC-kode

QN05AA04 acepromazin

QN05AA Fentiaziner med alifatisk sidekjede

QN05A Antipsykotika

QN05 Psykoleptika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hester.

Indikasjoner

Anestetisk premedisinering: Etter administrering av acepromazin er mengden med anestetika nødvendig for å fremkalle anestesi betydelig redusert.

Bedøvelse: Bedøvelse med acepromazin (ataraksi) innebærer en modifikasjon av temperament som ikke er forbundet med hypnose, narkose eller tydelig sedasjon. Dette oppnås med lave doser av acepromazin. Ved lave doser reduserer acepromazin angst, noe som er gunstig for bruk i hester før skoing eller transport.

Sedasjon: Ved høyere doser er acepromazin et effektivt beroligende middel som et supplement til eller erstatning for fysisk fastspenning, f.eks. ved tannbehandling, håndtering og skoing.

Den avslappende effekten hjelper undersøkelser av penis hos hester og behandling av stivkrampe og kvelning.

Dosering og tilførselvei

Til intramuskulær eller intravenøs bruk. Ved intravenøs bruk anbefales det at injeksjonen gjøres langsomt.

0,03–0,10 mg acepromazin per kg kroppsvekt, tilsvarende 0,15–0,5 ml veterinærpreparat per 50 kg kroppsvekt.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Vanligvis administreres enkeltdoser av acepromazin. Langvarig bruk er ikke anbefalt. I sjeldne tilfeller når gjentatt dosering er nødvendig, bør doseringsintervallet være 36–48 timer.

Ta tilstrekkelige forholdsregler for å opprettholde sterilitet. Unngå innføring av kontaminanter under bruk. Hvis det oppstår tilsynelatende vekst eller misfarging, kasseres preparatet.

Maksimalt antall hetteglasspunksjoner ved bruk av nålestørrelse 21G og 23G bør ikke overstige 100, og når en 18G-nål brukes, bør maksimumet ikke overstige 40.

Bivirkninger

Hest:

Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr):	Redusert hematokritt Penisprolaps^a,c
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):	Hypotensjon
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1 000 behandlede dyr):	Parafimose^b,c
Svært sjeldne	Penisdysfunksjon^b,c
(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):	Krampe^d Død^d
Ubestemt hyppighet (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)	Priapisme^b,c Desorientering^d

^a Reversibel lammelse av retraktor-penismuskelen.

^b Parafimose kan noen ganger oppstå som en oppfølger til priapisme, men dette resulterer bare svært sjelden i permanent penisdysfunksjon.

^c Når ekstrudering av penis forekommer, bør eieren rådes til å informere sin veterinær dersom tilbaketrekking av penis ikke finner sted innen 2–3 timer. Egnede behandlinger er beskrevet i veterinærlitteraturen, f.eks. manuell kompresjon i perioden med generell anestesi, penisstøtte og manuell kompresjon, bruk av en Esmarch-bandasje eller reversering av medikamenter (f.eks. langsom intravenøs administrering av benztropinmesylat).

^d Kan oppstå etter utilsiktet intracarotidinjeksjon.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.