Bupredine vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Buprenorfin (Buprenorfin-hydroklorid) : 0,3 mg/ml

ATC-kode

QN02AE01 Buprenorfin

QN02AE Oripavinderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund, katt og hest.

Indikasjoner

Hund og katt: Postoperativ analgesi.

Hest: Postoperativ analgesi i kombinasjon med sedering.

Hund og hest: Potensering av de sedative effektene til sentraltvirkende midler.

Dosering og tilførselvei

Målarter og tilførselsvei

Postoperativ analgesi

Potensering av sedative effekter

Hund:

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon

10 – 20 mikrogram/kg* (0,3 – 0,6 ml preparat per 10 kg) gjentatt om nødvendig

etter 3 – 4 timer med 10 mikrogram/kg, eller

5 – 6 timer med doser på 20 mikrogram/kg

10 – 20 mikrogram/kg

(0,3 – 0,6 ml preparat per 10 kg)

Katt: Intramuskulær eller intravenøs

Injeksjon

10 – 20 mikrogram/kg (0,3 – 0,6 ml preparat per 10 kg) gjentatt én gang om nødvendig

etter 1 – 2 timer

Hest:

Intravenøs injeksjon

10 mikrogram/kg (3,3 ml preparat per

100 kg) 5 minutter etter administrering av et intravenøst sedativum. Dosen kan om

nødvendig gjentas én gang, etter minst 1 – 2 timer, i kombinasjon med intravenøs sedering.

5 mikrogram/kg (1,7 ml preparat per 100 kg)

5 minutter etter administrering av et

intravenøst sedativum,

gjentatt om nødvendig etter 10 minutter.

* Doseringene som er angitt i mikrogram/kg i tabellen over viser til buprenorfin (som hydroklorid). Kg i tabellen viser til kroppsvekt.

Ved bruk hos hest må et intravenøst sedativum administreres innen fem minutter før injisering av buprenorfin.

Hos hund oppstår sedative effekter innen 15 minutter etter administrering. Det kan hende at analgetisk aktivitet ikke er fullt utviklet før etter 30 minutter. For å sikre at analgesi foreligger under kirurgi og umiddelbart ved oppvåkning, skal veterinærpreparatet administreres preoperativt som en del av premedisinering. Ved administrering for potensering av sedering eller som en del av premedisinering, skal dosen av andre sentraltvirkende midler, som acepromazin eller medetomidin, reduseres. Reduksjonen vil avhenge av graden av sedering som kreves, det individuelle dyret, typen av andre midler som er inkludert i premedisineringen samt hvordan anestesi skal induseres og opprettholdes. Det kan også være mulig å redusere mengden inhalasjonsanestesi som brukes.

Dyr som får opioider med sederende og analgetiske egenskaper, kan ha varierende respons. Derfor bør responsen til de enkelte dyrene overvåkes, og påfølgende doser skal justeres tilsvarende. I enkelte tilfeller kan det hende at gjentatte doser ikke gir ytterligere analgesi. I slike tilfeller bør det vurderes å bruke egnet injiserbart NSAID.

En egnet gradert sprøyte må brukes for å gi nøyaktig dosering.

Proppen må ikke punkteres mer enn 100 ganger (med en 21G eller 23G nål).

Bivirkninger

Salivering, bradykardi, hypotermi, agitasjon, dehydrering og miose kan oppstå hos hund, og i sjeldne tilfeller hypertensjon og takykardi.

Det er vanlig at mydriasis og tegn på eufori (overdreven maling, skritting, gniing) oppstår hos katter. Dette vil vanligvis opphøre innen 24 timer.

Hos hest kan bruk av buprenorfin uten forutgående bruk av et sedativum, forårsake eksitasjon og spontan bevegelsesaktivitet, «locomotor activity».

Buprenorfin kan noen ganger gi respirasjonsdepresjon, se pkt. 4.5.

Ved bruk som anvist sammen med sedativer eller beroligende midler hos hest, er eksitasjon minimal, men ataksi kan noen ganger være markert. Buprenorfin kan redusere gastrointestinal motilitet hos hest, men kolikk er sjeldent rapportert.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).