Torbudine vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Butorfanol (Butorfanol-tartrat) : 10 mg/ml

ATC-kode

QN02AF01 Butorfanol

QN02AF Morfinanderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund, katt og hest.

Indikasjoner

Hund

Som analgetikum:

- Til smertelindring ved mild til moderat visceral smerte.

Som sedativum:

- Til sedasjon når det gis i kombinasjon med enkelte alfa2-adrenoreseptoragonister (medetomidin).

Som preanestetikum før generell anestesi:

- Til analgesi og sedasjon når det gis i kombinasjon med acepromazin før induksjon av generell anestesi.

Preanestetisk bruk av preparatet har medført en doserelatert reduksjon av dosen av induksjonsanestetika (propofol eller tiopentalnatrium).

- Til premedisinering når det gis som eneste preanestetikum.

Som anestetikum:

- Til anestesi når det gis i kombinasjon med medetomidin og ketamin.

Katt

Som analgetikum for smertelindring av moderat smerte:

Til preoperativ bruk for å oppnå analgesi under kirurgi.

- Til postoperativ analgesi etter ulike kirurgiske prosedyrer.

Som sedativum:

- Til sedasjon når det gis i kombinasjon med visse alfa2-adrenoreseptoragonister (medetomidin).

Som anestetikum:

- Til anestesi når det gis i kombinasjon med medetomidin og ketamin ved korte, smertefulle anestesiprosedyrer.

Hest

Som analgetikum:

- Til smertelindring ved moderat til alvorlig visceral smerte assosiert ved kolikk med gastrointestinalt opphav.

Som sedativum:

- Til sedasjon når det gis etter administrasjon av enkelte alfa2-adrenoreseptoragonister (detomidin, romifidin).

Dosering og tilførselvei

Hund og katt:	Intravenøs, intramuskulær og subkutan bruk.
Hest:	Intravenøs bruk

Dyrene bør veies for å kunne fastslå en nøyaktig kroppsvekt før beregning av egnet behandlingsdose.

Hund

Som analgetikum:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat:

i.v, i.m. eller s.c.

0,20 – 0,30 mg/kg kroppsvekt

0,02 – 0,03 ml/kg kroppsvekt

Kommentar

Intravenøs injeksjon skal utføres langsomt.

Analgetiske effekter observeres innen 15 minutter etter injeksjonen. Administreres 15 minutter før utløp av anestesi for å oppnå analgesi i oppvåkningsfasen.

Gjenta dosen ved behov.

Som sedativum; i kombinasjon med medetomidinhydroklorid:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat:

Dose

medetomidinhydroklorid

i.m. eller

i.v.

0,1 mg/kg kroppsvekt

0,01 ml/kg

kroppsvekt

0,01* – 0,025**mg/kg kroppsvekt

Kommentar

La det gå 20 minutter for å oppnå sedasjon før prosedyrestart.

Ved forlikelighet kan preparater som inneholder medetomidin og butorfanol kombineres og administreres i samme sprøyte (se pkt. 6.2).

*Avhengig av graden av sedasjon som ønskes: 0,01 mg/kg;

Til sedasjon og som premedikasjon før barbituratanestesi

**Avhengig av graden av sedasjon som ønskes: 0,025 mg/kg:

Til betydelig sedasjon og som premedikasjon før ketaminanestesi

Som premedikasjon/preanestetikum:

- Når preparatet brukes alene (monoterapi):

Tilførselsvei	Dose butorfanol	Dose preparat:
i.v., i.m. eller s.c.	0,1 – 0,20 mg/kg kroppsvekt	0,01 – 0,02 ml/kg kroppsvekt
Kommentar	Gis 15 minutter før induksjon av anestesi

- Når preparatet brukes sammen med 0,02 mg/kg acepromazin:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat:

i.v. eller

i.m.

0,10 mg/kg kroppsvekt*

0,01 ml/kg kroppsvekt*

Kommentar

La det gå minst 20 minutter før induksjon, men tiden mellom premedisinering og induksjon er fleksibel fra 20 – 120 minutter.

Ved forlikelighet kan preparater som inneholder butorfanol og acepromazin kombineres og administreres i samme sprøyte (se pkt. 6.2).

* Dosen kan økes til 0,2 mg/kg (tilsvarende 0,02 ml/kg) hvis dyret allerede opplever smerter før prosedyrestart, eller hvis høyere analgesinivå kreves under kirurgi.

Som anestetikum; i kombinasjon med medetomidin og ketamin:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat:

Dose medetomidin

Dose ketamin

i.m.

0,10 mg/kg kroppsvekt

0,01 ml/kg kroppsvekt

0,025 mg/kg kroppsvekt

5,0 mg/kg kroppsvekt*

Kommentar

Reversering med atipamezol er ikke anbefalt

Ved forlikelighet kan preparater som inneholder medetomidin og butorfanol kombineres og administreres i samme sprøyte (se pkt. 6.2).

*Ketamin skal administreres 15 minutter etter i.m. administrering av butorfanol/medetomidinkombinasjonen.

Katt

Som preoperativt analgetikum:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat

i.m. eller

s.c.

0,4 mg/kg kroppsvekt

0,04 ml/kg kroppsvekt

Kommentar

Administreres 15 – 30 minutter før administrering av i.v. induksjonsanestetika Administreres 5 minutter før induksjon med i.m. induksjonsanestetika, for eksempel kombinasjoner av i.m. acepromazin/ketamin eller xylazin/ketamin

Som postoperativt analgetikum:

Tilførselsvei	Dose butorfanol	Dose preparat
s.c. eller i.m.	0,4 mg/kg kroppsvekt	0,04 ml/kg kroppsvekt
i.v.	0,1 mg/kg kroppsvekt	0,01 ml/kg kroppsvekt
Kommentar	Administreres 15 minutter før oppvåkning

Som sedativum; i kombinasjon med medetomidinhydroklorid:

Tilførselsvei

Dose butorfanol

Dose preparat

Dose

medetomidinhydroklorid

i.m. eller s.c.

0,4 mg/kg kroppsvekt

0,04 ml/kg kroppsvekt

0,05 mg/kg kroppsvekt

Kommentar

Ytterligere lokalanestesi bør brukes ved suturering av sår.

Ved forlikelighet kan preparater som inneholder medetomidin og butorfanol kombineres og administreres i samme sprøyte (se pkt. 6.2).

Som anestetikum; i kombinasjon med medetomidin og ketamin:

Tilførselsvei	Dose butorfanol	Dose preparat	Dose medetomidin	Dose ketamin
i.m.	0,40 mg/kg kroppsvekt	0,04 ml/kg kroppsvekt	0,08 mg/kg kroppsvekt	5,0 mg/kg kroppsvekt*
i.v.	0,10 mg/kg kroppsvekt	0,01 ml/kg kroppsvekt	0,04 mg/kg kroppsvekt	1,25 – 2,50 mg/kg kroppsvekt (avhengig av den ønsket anestesidybde)
Kommentar	Ved forlikelighet kan preparater som inneholder medetomidin, butorfanol og ketamin kombineres og administreres i samme sprøyte (se pkt. 6.2).

Hest

Som analgetikum:

Tilførselsvei	Dose butorfanol	Dose preparat:
i.v.	0,10 mg/kg kroppsvekt	1 ml/100 kg kroppsvekt
Kommentar	Analgetiske effekter observeres innen 15 minutter etter injeksjonen. Dosen kan gjentas ved behov.

Som sedativum; i kombinasjon med detomidinhydroklorid:

Tilførselsvei

Dose

detomidinhydroklorid

Dose butorfanol*

Dose preparat:

i.v.

0,012 mg/kg kroppsvekt

0,025 mg/kg kroppsvekt

0,25 ml/100 kg kroppsvekt

Kommentar

Detomidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanoldosen.

*Klinisk erfaring har vist at en totaldose på 5 mg detomidinhydroklorid og

10 mg butorfanol gir effektiv, sikker sedasjon hos hest med kroppsvekt over 200 kg.

Som sedativum; i kombinasjon med romifidin:

Tilførselsvei	Dose romifidin	Dose butorfanol	Dose preparat:
i.v.	0,04 – 0,12 mg/kg kroppsvekt	0,02 mg/kg kroppsvekt	0,2 ml/100 kg kroppsvekt
Kommentar	Romifidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanoldosen.

Før dette preparatet kombineres og administreres i samme sprøyte som et annet veterinærpreparat, må avsnittet “Relevante uforlikeligheter” (pkt. 6.2) konsulteres.

Maksimalt antall anbrudd av hetteglass ved bruk av nålestørrelse 21 G og 23 G bør ikke overskride 100, og ved bruk av en 18 G nål er maksimalt antall anbrudd 40.

Bivirkninger

Alle målarter

Litt smerter kan forekomme ved intramuskulær injeksjon.

Sedasjon kan observeres hos behandlede dyr.

Hund

Respirasjons- og kardiovaskulær depresjon (i form av redusert respirasjonsrate, utvikling av bradykardi og redusert diastolisk trykk) kan forekomme (se pkt. 4.5). Graden av depresjon er doseavhengig.

Hvis respirasjonsdepresjon oppstår kan nalokson benyttes som antidot.

Moderat til sterk kardiopulmonær depresjon kan forekomme hvis butorfanol administreres raskt via intravenøs injeksjon.

Ved bruk av butorfanol som preanestetikum, kan samtidig bruk av et antikolinergikum som for eksempel atropin, beskytte hjertet mot mulig legemiddelindusert bradykardi.

Forbigående ataksi, anoreksi og diaré er rapportert i sjeldne tilfeller.

Redusert gastrointestinal motilitet kan forekomme.

Katt

Respirasjonsdepresjon kan forekomme. Hvis respirasjonsdepresjon oppstår kan nalokson benyttes som antidot.

Mydriasis vil sannsynligvis oppstå.

Butorfanol kan forårsake opphisselse, angst, desorientering og dysfori.

Hest

Den vanligste bivirkningen er lett ataksi, som kan vare i 3 til 10 minutter.

Økt motorisk aktivitet og ataksi etter tilførsel av butorfanol varte i 1 – 2 timer i enkelte tilfeller.

Både rastløshet, og skjelving og sedasjon etterfulgt av rastløshet, er observert hos enkelte hester.

En i.v. bolusinjeksjon med maksimum anbefalt dose (0,1 mg/kg kroppsvekt) kan føre til eksitatoriske motoriske effekter (f.eks. “pacing”) hos hester uten klinisk anmerkning.

Lett til sterk ataksi kan forekomme i kombinasjon med detomidin, men det er lite sannsynlig at hester kollapser. Det bør tas vanlige forholdsregler for å forebygge person-/selvskading (se pkt. 4.5).

Lett sedasjon kan forekomme hos ca. 15 % av hestene etter administrering av butorfanol alene.

Butorfanol kan også gi bivirkninger på gastrointestinal motilitet hos hester, selv om gastrointestinal passasjetid ikke reduseres. Disse effektene er doserelaterte, og vanligvis milde og forbigående.

Kardiopulmonær depresjon kan forekomme.

Ved bruk i kombinasjon med alfa2-adrenoseptoragonister, kan det forekomme kardiopulmonær depresjon, som i sjeldne tilfeller kan være fatal.

Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:

- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).