Vetergesic vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Buprenorfin (Buprenorfin-hydroklorid) : 0,3 mg/ml

ATC-kode

QN02AE01 Buprenorfin

QN02AE Oripavinderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Hund

Postoperativ analgesi.

Potensering av effektene til sentralt virkende sedativa.

Katt

Postoperativ analgesi.

Dosering og tilførselvei

Intramuskulær eller intravenøs bruk.

Ristes godt før bruk.

Dyreart

Administrasjonsmåte

Postoperativ analgesi

Potensering av sedasjon

Hund

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

10 – 20 μg/kg (0,3 – 0,6 ml per

10 kg)

Ved behov for ytterligere smertelindring kan behandlingen gjentas etter 3–4 timer med 10 μg/kg eller etter 5–6 timer med 20 μg/kg.

10 – 20 μg/kg

(0,3 – 0,6 ml per 10 kg)

Katt

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

10 – 20 μg/kg (0,3 – 0,6 ml per

10 kg)

Ved behov for ytterligere smertelindring kan behandlingen gjentas én gang etter 1–2 timer.

---

Den sedative effekten er inntrådt 15 minutter etter administrering, mens den analgetiske effekten kan sees etter ca. 30 minutter. For å sikre analgesi under operasjonen og umiddelbart etter oppvåkning, skal preparatet administreres preoperativt som en del av premedikasjonen.

Ved bruk for å potensere sedasjon eller som del av premedikasjon, skal dosen av andre sentralt virkende substanser, som for eksempel acepromazin eller medetomidin, reduseres. Hvor mye dosen skal reduseres er avhengig av ønsket sedasjonsdybde, individuelle forskjeller, hvilke andre substanser som inngår i premedikasjonen og hvordan anestesien skal induseres og vedlikeholdes. Det kan også være mulig å redusere mengden inhalasjonsanestesi som brukes.

Dyr som får opioider med sedative og analgetiske egenskaper kan vise variable reaksjoner. Derfor skal reaksjonen hos hvert enkelt dyr overvåkes og senere doseringer justeres i samsvar med dette. I noen tilfeller oppnås det ikke ytterligere analgesi ved gjentatt dosering. I disse tilfellene skal det vurderes å bruke et passende NSAID i injeksjonsform.

Det er viktig å bruke en riktig gradert sprøyte for å kunne dosere nøyaktig.

Bivirkninger

Hund:

Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):	Hypertensjon, Takykardi Sedasjon^{^[1]}
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):	Smerte på injeksjosstedet, Lokalt ubehag Vokalisering^{^[2]}
Uspesifisert frekvens (kan ikke estimeres fra tilgjengelige data)	Økt salivasjon Bradykardi Hypotermi, Dehydrering Rastløshet Miose Respirasjonsdepresjon
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr):	Mydriasis og tegn på eufori (overdreven maling, rastløs vandring, stryking)¹
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr):	Sedasjon²
Svært sjeldne (< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):	Smerte på injeksjonsstedet, Lokalt ubehag Vokalisering³
Uspesifisert frekvens (kan ikke estimeres fra tilgjengelige data)	Respirasjonsdepresjon

¹ Går over av seg selv i løpet av 24 timer.

² Ved bruk som analgetikum

³ Pga. ubehag eller smerte på injeksjonsstedet.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.