Vetergesic vet.

1 x 10 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Buprenorfin (Buprenorfin-hydroklorid) : 0,3 mg/ml

ATC-kode

QN02AE01 Buprenorfin

QN02AE Oripavinderivater

QN02A Opioider

QN02 Analgetika

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund og katt.

Indikasjoner

Hund

Postoperativ analgesi.

Potensering av effektene til sentralt virkende sedativa.

Katt

Postoperativ analgesi.

Dosering og tilførselvei

Administrasjonsmåte

- Hund: Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

- Katt: Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

Dyreart

Administrasjonsmåte

Postoperativ analgesi

Potensering av sedasjon

Hund

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

10 – 20 μg/kg (0,3 – 0,6 ml per

10 kg)

Ved behov for ytterligere smertelindring kan behandlingen gjentas etter
3–4 timer med 10 μg/kg eller etter 5–6 timer med 20 μg/kg.

10 – 20 μg/kg

(0,3 – 0,6 ml per 10 kg)

Katt

Intramuskulær eller intravenøs injeksjon.

10 – 20 μg/kg (0,3 – 0,6 ml per

10 kg)

Ved behov for ytterligere smertelindring kan behandlingen gjentas én gang etter 1–2 timer.

---

Den sedative effekten er inntrådt 15 minutter etter administrering, mens den analgetiske effekten kan sees etter ca. 30 minutter. For å sikre analgesi under operasjonen og umiddelbart etter oppvåkning, skal produktet administreres preoperativt som en del av premedikasjonen.

Ved bruk for å potensere sedasjon eller som del av premedikasjon, skal dosen av andre sentralt virkende substanser, som for eksempel acepromazin eller medetomidin, reduseres. Hvor mye dosen skal reduseres er avhengig av ønsket sedasjonsdybde, individuelle forskjeller, hvilke andre substanser som inngår i premedikasjonen og hvordan anestesien skal induseres og vedlikeholdes. Det kan også være mulig å redusere mengden inhalasjonsanestesi som brukes.

Dyr som får opioider med sedative og analgetiske egenskaper kan vise variable reaksjoner. Derfor skal reaksjonen hos hvert enkelt dyr overvåkes og senere doseringer justeres i samsvar med dette. I noen tilfeller oppnås det ikke ytterligere analgesi ved gjentatt dosering. I disse tilfellene skal det vurderes å bruke et passende NSAID i injeksjonsform.

Det er viktig å bruke en riktig gradert sprøyte for å kunne dosere nøyaktig.

Bivirkninger

Salivasjon, bradykardi, hypotermi, rastløshet, dehydrering og miose kan forekomme hos hund, hypertensjon og takykardi er sjelden.

Hos katt er det vanlig med mydriasis og tegn på eufori (overdreven maling, rastløs vandring, stryking), noe som vanligvis går over av seg selv i løpet av 24 timer.

Buprenorfin kan forårsake respirasjonsdepresjon (se punkt 4.5).

Sedasjon ses vanligvis ikke ved bruk som analgetikum, men kan forekomme ved større doser enn de anbefalte.

Forbigående vokalisering pga. ubehag eller smerte på injeksjonsstedet forekommer, men er svært uvanlig.

Frekvensen av bivirkninger er definert i henhold til følgende konvensjon:

- Svært vanlige (flere enn 1 av10 dyr får bivirkning(er) i løpet av en behandling )

- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 dyr)

- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 dyr)

- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av10 000 dyr)

- Svært sjeldne (færre enn 1 av10 000 dyr, inkludert isolerte rapporter)