Equibactin vet.

1 x 45 g

Oralpasta

Innholdstoffer

Sulfadiazin : 333,3 mg/g

Trimetoprim : 66,7 mg/g

ATC-kode

QJ01EW10 Sulfadiazine and trimethoprim

QJ01EW Comb. of sulfonamides and trimethoprim, incl. derivatives

QJ01E Sulfonamider og trimetoprim

QJ01 Antibakterielle midler til systemisk bruk

QJ Antiinfektiva til systemisk bruk

Dyrearter

Hest.

Indikasjoner

Behandling av infeksjoner hos hest, forårsaket av bakterier som er følsomme for kombinasjonen trimetoprim og sulfadiazin, spesielt:

Luftveisinfeksjoner forårsaket av Streptococcus spp. og Staphylococcus aureus.

Gastrointestinale infeksjoner forårsaket av E. coli.

Urogenitale infeksjoner forårsaket av betahemolytiske streptokokker.

Sårinfeksjoner og åpne eller drenerte abscesser forårsaket av Streptococcus spp. og Staphylococcus aureus.

Dosering og tilførselvei

Oral bruk.

Dosering:

5 mg trimetoprim og 25 mg sulfadiazin per kg kroppsvekt per dag i maksimalt 5 dager.

Én sprøyte er beregnet til 600 kg kroppsvekt, og hver sprøyte har 12 markerte inndelinger. Én markert inndeling tilsvarer behandling av 50 kg kroppsvekt, og minste kroppsvekt som kan behandles er 50 kg.

Bruksanvisning:

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Beregnet dose klargjøres ved å justere ringen på stempelet i henhold til hestens kroppsvekt. Pastaen administreres oralt ved å føre sprøytespissen inn mellom fortenner og kinntenner og sprøyte ønsket mengde pasta på bakre del av tungen. Dyrets munn bør ikke inneholde noen form for mat. Umiddelbart etter administrering løftes hestens hode i et par sekunder for å sikre at dosen svelges.

Bivirkninger

Hest:

Svært sjeldne

(< 1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Nedsatt eller manglende matlyst

Løs avføring, diaré

Ubestemt frekvens (kan ikke fastslås ut fra tilgjengelige data):

Hematuri, krystalluri

Renal tubulær lidelse¹

¹ Tubularobstruksjon.

Hvis slike bivirkninger oppstår, skal behandlingen avbrytes umiddelbart og passende symptomatisk behandling igangsettes.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektiv kontaktinformasjon.