Fortekor vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt.
Indikasjoner
Hund:
Behandling av kongestiv hjertesvikt.
Katt:
Reduksjon av proteinuri ved kronisk nyresvikt.
Dosering og tilførselvei
Veterinærpreparatet skal gis i munnen én gang daglig, med eller uten fór. Behandlingen er livslang.
Preparatet er smaksatt og tas frivillig av de fleste hunder og katter.
Hund:
Veterinærpreparatet skal administreres oralt i en minimumsdose på 0,25 mg (gir et intervall på 0,250,5) benazeprilhydroklorid/kg kroppsvekt én gang daglig, i henhold til følgende tabell:
Hundens vekt (kg) |
Fortekor vet. 5 mg |
|
Standarddose |
Dobbel dose |
|
>5 - 10 |
0,5 tablett |
1 tablett |
>10 - 20 |
1 tablett |
2 tabletter |
Dosen kan dobles, fremdeles gitt én gang daglig, til en minimumsdose på 0,5 mg/kg (gir et intervall på 0,5-1,0), om det bedømmes som klinisk nødvendig og er foreskrevet av veterinæren.
Katt:
Veterinærpreparatet skal administreres oralt i en minimumsdose på 0,5 mg (gir et intervall på 0,5-1,0) benazeprilhydroklorid/kg kroppsvekt én gang daglig, i henhold til følgende tabell:
Kattens vekt (kg) |
Fortekor vet. 5 mg |
2,5 - 5 |
0,5 tablett |
>5 - 10 |
1 tablett |
Bivirkninger
I dobbelblinde, kliniske studier med hunder med kongestiv hjertesvikt, ble veterinærpreparatet godt tolerert, med lavere insidens av bivirkninger enn hos placebo-behandlede hunder.
Noe få hunder kan få forbigående oppkast, nedsatt koordinasjonsevne eller vise tegn på utmattelse.
Hos katter og hunder med kronisk nyresykdom, kan preparatet øke plasmakonsentrasjonen av kreatinin i starten av behandlingen. Etter administrering av ACE-hemmere er en moderat økning av plasmakonsentrasjonen av kreatinin i overensstemmelse med den reduksjon av glomerulær hypertensjon som disse midlene induserer, og det er derfor ikke nødvendigvis en grunn til å stanse behandlingen dersom det ikke foreligger andre symptomer.
Veterinærpreparatet kan øke matinntak og kroppsvekt hos katter.
I sjeldne tilfeller er brekninger, anoreksi, dehydrering, letargi og diaré rapportert hos katter.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).