Bayvantic vet. (25 - 40 kg)
ATC-kode
Dyrearter
Hund.
Til hunder i de forskjellige vektklassene skal det brukes tilsvarende Bayvantic vet. påflekkingsvæske (se pkt. 4.9).
Indikasjoner
Til forebyggelse og behandling av loppeinfestasjoner (Ctenocephalides felis, Ctenocephalides canis) hos hunder.
Lopper på hunden drepes i løpet av 1 dag etter behandling. En behandling motvirker infestasjon av lopper i 4 uker. Preparatet kan brukes som del av en behandlingsstrategi mot loppeallergi (FAD).
Til behandling av pelslus (Trichodectes canis).
Preparatet har en vedvarende acaricid og repellerende effekt mot flåttinfestasjoner (i fire uker for Rhipicephalus sanguineus og Ixodes ricinus og i tre uker for Dermacentor reticulatus).
Ved at preparatet har repellerende virkning og dreper flåttvektoren Rhipicephalus sanguineus reduseres sannsynligheten for overføring av patogenet Ehrlichia canis. Dermed reduseres risikoen for ehrlichiose hos hund. Studier har vist at risikoen er redusert fra 3 dager etter påføring og varer i 4 uker.
Flått som allerede befinner seg på hunden blir ikke nødvendigvis drept innen 2 dager etter behandling og kan forbli synlige og feste seg. Det anbefales derfor å fjerne flått som allerede befinner seg på hunden ved behandlingstidspunktet, for å forhindre at de fester seg og suger blod.
En behandling har repellerende (antiblodsugende) virkning mot sandfluer (i to uker for Phlebotomus papatasi og i 3 uker for Phlebotomus perniciosus), mot mygg (i to uker for Aedes aegypti og i 4 uker for Culex pipiens), og mot alminnelige stikkfluer (Stomoxys calcitrans) i 4 uker.
Risikoen for infeksjon med Leishmania infantum via overføring med sandfluer (Phlebotomus perniciosus) er redusert i opptil 3 uker. Dette er en indirekte effekt som følge av preparatets aktivitet mot vektoren.
Dosering og tilførselvei
Anbefalt minstedose er:
10 mg/kg kroppsvekt imidakloprid og 50 mg/kg kroppsvekt permetrin.
Doseringskjema for Bayvantic vet.:
|
Hunder (kg kroppsvekt) |
Preparatnavn |
Mengde (ml) |
Imidakloprid (mg/kg kroppsvekt) |
Permetrin (mg/kg kroppsvekt) |
|
≤ 4 kg |
Bayvantic vet. påflekkingsvæske, oppløsning til hunder inntil 4 kg |
0,4 ml |
minst 10 |
minst 50 |
|
> 4 kg ≤ 10 kg |
Bayvantic vet. påflekkingsvæske, oppløsning til hunder over 4 inntil 10 kg |
1,0 ml |
10 - 25 |
50 – 125 |
|
> 10 kg ≤ 25 kg |
Bayvantic vet. påflekkingsvæske, oppløsning til hunder over 10 inntil 25 kg |
2,5 ml |
10 - 25 |
50 – 125 |
|
> 25 kg ≤ 40 kg |
Bayvantic vet. påflekkingsvæske, oppløsning til hunder over 25 inntil 40 kg |
4,0 ml |
10 - 16 |
50 – 80 |
For å redusere reinfestasjon med nye lopper fra omgivelsene, anbefales det å behandle alle hundene i husholdningen samtidig. Andre kjæledyr i samme husholdning bør også behandles med et passende preparat. For ytterligere å redusere smittepresset fra omgivelsene, anbefales det i tillegg å behandle omgivelsene med egnet bekjempelsesmiddel mot voksne lopper og deres utviklingsstadier
Effekten vedvarer selv om dyret blir vått. Langvarig, intens eksponering for vann bør imidlertid unngås. Ved hyppig eksponering for vann kan langtidseffekten nedsettes. I slike tilfeller skal ny behandling ikke foretas oftere enn én gang i uken. Hvis det er nødvendig å sjamponere hunden, bør dette gjøres før Bayvantic vet. appliseres eller minst to uker etter applikasjon, for å sikre en tilfredsstillende effekt av preparatet.
Ved infestasjoner med pelslus anbefales en ytterligere undersøkelse hos veterinær 30 dager etter behandling, da enkelte dyr kan ha behov for to behandlinger.
For at hunden skal være beskyttet i hele sandfluesesongen skal behandlingen pågå gjennom hele sesongen.
Kun til utvortes bruk. Skal bare appliseres på uskadet hud.
Metode for bruk av pipetter med kort hals
Ta en pipette ut av pakningen. Hold pipetten rett opp, vri og løft av hetten. Snu hetten og bruk den andre enden til å vri og fjerne forseglingen på pipetten. Fjern deretter hetten fra pipetten.
Hunder som veier 10 kg eller mindre:
Hunden skal stå stille. Skill pelsen mellom skulderbladene til huden er synlig. Sett pipettespissen mot huden og klem bestemt på pipetten flere ganger for å tømme innholdet direkte på huden.
Hunder som veier mer enn 10 kg:
Hunden skal stå stille. Hele innholdet i pipetten fordeles jevnt på fire steder øverst på ryggen, fra mellom skulderbladene til halefestet. Skill pelsen på hvert enkelt sted til huden er synlig. Sett pipettespissen mot huden og klem forsiktig på pipetten for å tømme ut en del av innholdet direkte på huden. Ikke påfør en så stor mengde noe sted at det kan renne ned på siden av dyret.
Metode for bruk av pipetter med lang hals
Ta en pipette ut av pakningen. Hold pipetten rett opp, vri og løft av hetten.
For hunder som veier 10 kg eller mindre:
Hunden skal stå stille. Skill pelsen mellom skulderbladene til huden er synlig. Sett pipettespissen mot huden og klem bestemt på pipetten flere ganger for å tømme ut hele innholdet direkte på huden.
Hunder som veier mer enn 10 kg:
Hunden skal stå stille. Hele innholdet i pipetten fordeles jevnt på fire steder øverst på ryggen, fra mellom skulderbladene til halefestet. Skill pelsen på hvert enkelt sted til huden er synlig. Sett pipettespissen mot huden og klem forsiktig på pipetten for å tømme ut en del av innholdet direkte på huden. Ikke påfør en så stor mengde noe sted at det kan renne ned på siden av dyret.
Bivirkninger
Kløe og pelsendringer (f.eks. fet pels) på applikasjonsstedet og oppkast er sett i mindre vanlige tilfeller i kliniske studier. I sjeldne tilfeller er andre reaksjoner som rødhet, inflammasjon og hårtap på applikasjonsstedet og diaré rapportert.
I svært sjeldne tilfeller er reaksjoner, inkludert forbigående hudreaksjoner (kloring og gniing) eller letargi sett i spontanrapporter (legemiddelovervåking). Disse reaksjonene går vanligvis over av seg selv.
I svært sjeldne tilfeller kan hunder vise endret adferd (agitasjon, rastløshet, jamring eller rulle seg rundt), gastrointestinale symptomer (hypersalivasjon, redusert matlyst) og nevrologiske tegn, slik som ustødig bevegelse og rykninger hos hunder som er følsomme for innholdsstoffet permetrin. Disse symptomene er vanligvis forbigående og går over av seg selv.
Forgiftning etter uforvarende oralt inntak hos hunder er lite trolig, men kan forekomme i svært sjeldne tilfeller og forårsake nevrologiske symptomer som tremor og letargi. Det bør gis symptomatisk behandling. Spesifikt antidot er ikke kjent.
Frekvensen av bivirkninger angis etter følgende kriterier:
- Svært vanlige (flere enn 1 av 10 behandlede dyr får bivirkning(er))
- Vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 100 behandlede dyr)
- Mindre vanlige (flere enn 1 men færre enn 10 av 1000 behandlede dyr)
- Sjeldne (flere enn 1 men færre enn 10 av 10 000 behandlede dyr)
- Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter).
