Euthasol vet.

1 x 100 ml

Injeksjonsvæske, oppløsning

Innholdstoffer

Pentobarbital (Pentobarbital-natrium) : 400 mg/ml

ATC-kode

QN51AA01 Pentobarbital

QN51AA Barbiturates

QN51A Products for animal euthanasia

QN51 Products for animal euthanasia

QN Nervesystemet

Dyrearter

Hund, katt, gnagere, kanin, storfe, sau, geit, hest og mink.

Indikasjoner

Avlivning.

Dosering og tilførselvei

Intravenøs, intrakardial eller intraperitoneal bruk.

En dose på 140 mg/kg, som tilsvarer 0,35 ml/kg, regnes som tilstrekkelig for alle de angitte administrasjonsveiene.

Som hovedregel bør intravenøs injeksjon velges som administrasjonsmåte, og premedisinering med et egnet sedativ anbefales. Premedisinering kan utelates i det enkelte tilfellet etter vurdering av veterinær.

For hester og storfe er premedisinering med egnet sedativ obligatorisk.

Hvis intravenøs administrasjon er vanskelig, og kun når dyret er dypt sedert eller i anestesi, kan preparatet administreres intrakardielt.

Alternativt, og kun for små dyr, kan intraperitoneal administrasjon benyttes. Før pentobarbital administreres intraperitonealt skal dyret være premedisinert med egnet sedativ.

Intravenøs administrasjon til kjæledyr bør utføres med en konstant injeksjonshastighet til bevisstløshet inntreffer.

For hester og storfe bør pentobarbital injiseres hurtig.

Gummihetten bør ikke punkteres mer enn 20 ganger.

For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig.

Bivirkninger

Hund, katt, gnagere, kanin, storfe, sau, geit, hest og mink:

Svært sjeldne

(<1 dyr / 10 000 behandlede dyr, inkludert isolerte rapporter):

Rykninger^a

Agonal respirasjon^b

Eksitasjon^c

^a Ubetydelig.

^b Kan oppstå etter hjertestans. På dette tidspunktet er dyret allerede klinisk dødt.

^c Premedisinering med egnet sedativ reduserer risikoen for eksitasjon betraktelig.

Døden kan inntre senere hvis injeksjonen gis perivaskulært eller i organer/vev med lav kapasitet for absorbsjon. Barbiturater kan forårsake irritasjon hvis de administreres perivaskulært.

Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat. Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den lokale representanten eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.