Dexdormostart vet.
Innholdstoffer
ATC-kode
Dyrearter
Hund og katt
Indikasjoner
Ikke-invasive, lett til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever tvang, sedasjon og analgesi hos hund og katt.
Ved samtidig bruk av butorfanol, til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund.
Premedikasjon av hund og katt før induksjon og vedlikehold av generell anestesi.
Dosering og tilførselvei
Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk
Katt: intramuskulær bruk
Produktet er ikke ment for gjentatte injeksjoner.
For å sikre riktig dosering skal kroppsvekt bestemmes så nøyaktig som mulig
Dosering: følgende dosering anbefales:
Hund:
Deksmedetomidindosene er basert på kroppens overflateareal:
Intravenøst: opptil 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Intramuskulært: opptil 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate.
Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125-375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon før inngrep som krever anestesi. Doseringen tilpasses typen kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament.
Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi senest 15 minutter etter administrering. Maksimal sedativ og analgetisk effekt oppnås innen 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer innen 3 timer.
Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og tiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering.
Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en passende gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder.
|
Hundens vekt (kg)
|
Deksmedetomidin 125 mikrogram/m2
|
Deksmedetomidin 375 mikrogram/m2
|
Deksmedetomidin 500 mikrogram/m2
|
|||
|
(mikrog/kg) |
(ml) |
(mikrog/kg) |
(ml) |
(mikrog/kg) |
(ml) |
|
|
2-3 |
9,4 |
0,04 |
28,1 |
0,12 |
40 |
0,15 |
|
3-4 |
8,3 |
0,05 |
25 |
0,17 |
35 |
0,2 |
|
4-5 |
7,7 |
0,07 |
23 |
0,2 |
30 |
0,3 |
|
5-10 |
6,5 |
0,1 |
19,6 |
0,29 |
25 |
0,4 |
|
10-13 |
5,6 |
0,13 |
16,8 |
0,38 |
23 |
0,5 |
|
13-15 |
5,2 |
0,15 |
15,7 |
0,44 |
21 |
0,6 |
|
15-20 |
4,9 |
0,17 |
14,6 |
0,51 |
20 |
0,7 |
|
20-25 |
4,5 |
0,2 |
13,4 |
0,6 |
18 |
0,8 |
|
25-30 |
4,2 |
0,23 |
12,6 |
0,69 |
17 |
0.9 |
|
30-33 |
4 |
0,25 |
12 |
0,75 |
16 |
1,0 |
|
33-37 |
3,9 |
0,27 |
11,6 |
0,81 |
15 |
1,1 |
|
37-45 |
3,7 |
0,3 |
11 |
0,9 |
14,5 |
1,2 |
|
45-50 |
3,5 |
0,33 |
10,5 |
0,99 |
14 |
1,3 |
|
50-55 |
3,4 |
0,35 |
10.1 |
1,06 |
13,5 |
1,4 |
|
55-60 |
3,3 |
0,38 |
9,8 |
1,13 |
13 |
1,5 |
|
60-65 |
3,2 |
0,4 |
9,5 |
1,19 |
12,8 |
1,6 |
|
65-70 |
3,1 |
0,42 |
9,3 |
1,26 |
12,5 |
1,7 |
|
70-80 |
3 |
0,45 |
9 |
1,35 |
12,3 |
1,8 |
|
>80 |
2,9 |
0,47 |
8,7 |
1,42 |
12 |
1,9 |
|
Hundens vekt (kg) |
Til dyp sedasjon og analgesi med butorfanol |
|
|
Deksmedetomidin 300 mikrogram/m2 intramuskulært
|
||
|
(mikrog/kg) |
(ml) |
|
|
2-3 |
24 |
0,12 |
|
3-4 |
23 |
0,16 |
|
4-5 |
22,2 |
0,2 |
|
5-10 |
16,7 |
0,25 |
|
10-13 |
13 |
0,3 |
|
13-15 |
12,5 |
0,35 |
|
15-20 |
11,4 |
0,4 |
|
20-25 |
11,1 |
0,5 |
|
25-30 |
10 |
0,55 |
|
30-33 |
9,5 |
0,6 |
|
33-37 |
9,3 |
0,65 |
|
37-45 |
8,5 |
0,7 |
|
45-50 |
8,4 |
0,8 |
|
50-55 |
8,1 |
0,85 |
|
55-60 |
7,8 |
0,9 |
|
60-65 |
7,6 |
0,95 |
|
65-70 |
7,4 |
1 |
|
70-80 |
7.3 |
1,1 |
|
>80 |
7 |
1,2 |
Katt:
Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidin hydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,08 ml preparat per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle prosedyrer som krever tvang, sedasjon og analgesi.
Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig den mengden av induksjonsmiddel som er nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold av anestesi bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås.
10 minutter etter at premedikasjonen er gitt, kan anestesi innledes med intramuskulær administrasjon av ketamin i en måldose på 5 mg per kg kroppsvekt eller intravenøs administrasjon av propofol til ønsket effekt oppnås.
Dosering til katter vises i tabellen nedenfor.
|
Kattens vekt (kg)
|
Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært
|
|
|
(mikrog/kg) |
(ml) |
|
|
1-2 |
40 |
0,1 |
|
2-3 |
40 |
0,2 |
|
3-4 |
40 |
0,3 |
|
4-6 |
40 |
0,4 |
|
6-7 |
40 |
0,5 |
|
7-8 |
40 |
0,6 |
|
8-10 |
40 |
0,7 |
Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opptil 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol.
Atipamezol bør ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin. Proppen bør ikke perforeres mer enn 30 ganger.
Bivirkninger
Hund:
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): | Bradykardi1 Bleke eller cyanotiske slimhinner2 |
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): | Lungeødem |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Endringer i blodtrykk3 Bradypné Hypotermi1 Oppkast4 Muskeltremor5 Hornhinneopasitet6 |
Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig: | |
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): | Arytmier7 |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Bradypné, takypné, ujevn pust8, hypoksi. Muskelsammentrekninger eller tremor eller «paddling» Oppspilthet, plutselig opphisselse, forlenget sedasjon Hypersalivasjon Brekninger, oppkast Urinering Erytem |
Når deksmedetomidin brukes som premedikasjon: | |
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): | Arytmi9 |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Arytmi10 Bradypné, takypné Oppkast |
1 Som følge av den α2-adrenerge aktiviteten til deksmedetomidin.
2 Grunnet perifer vasokonstriksjon og venøs desaturering ved normal arteriell oksygenering.
3 Blodtrykket vil først øke og deretter gå tilbake til normalt eller under normalt. 4 Kan skje 5-10 minutter etter injeksjon. Noen hunder og katter kan også kaste opp under oppvåkningen.
5 Kan oppstå under sedasjon.
6 Kan forekomme hvis øynene er åpne under sedasjon. Øynene skal beskyttes med egnet øyesalve eller øyedråper (se også pkt. 3.5).
7 Brady- og takyarytmier. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, 1. og 2.grads AV-blokk, sinusarrest eller -pause samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser.
8 20-30 sekunders apné etterfulgt av flere raske innåndinger.
9 Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og 3.grads AV-blokk. 10 Brady- og takyarytmier har vært rapportert. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, 1. og 2.grads AV-blokk og sinusarrest.
Katt:
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): | Bradykardi1 Oppkast2 Bleke eller cyanotiske slimhinner3 |
Sjeldne (1 til 10 dyr / 10 000 behandlede dyr): | Lungeødem |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Endringer i blodtrykk4 Bradypné Hypotermi1 Muskeltremor5 Hornhinneopasitet6 |
Når ketamin brukes etter deksmedetomidin (innen et 10 minutters intervall): | |
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): | AV-blokk |
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): | Hypoksi / nedsatt pulsoksygenering7 Hypotermi |
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1000 behandlede dyr) | Apné |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Bradypné, takypné, ujevn pust, hypoventilering. Oppkast Ekstrasystole Nervøsitet |
Når deksmedetomidin brukes som premedikasjon: | |
Svært vanlige (> 1 dyr / 10 behandlede dyr): | Arytmi8,9 |
Vanlige (1 til 10 dyr / 100 behandlede dyr): | Sinusbradykardi8, sinusarytmi8, supraventrikulær og nodal arytmi Brekninger |
Mindre vanlige (1 til 10 dyr / 1000 behandlede dyr) | AV-blokk grad I8 |
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data): | Oppkast Bleke slimhinner Hypotermi |
1 Som følge av den α2-adrenerge aktiviteten til deksmedetomidin.
2 Kan skje 5-10 minutter etter injeksjon. Noen hunder og katter kan også kaste opp under oppvåkningen.
3 Grunnet perifer vasokonstriksjon og venøs desaturering ved normal arteriell oksygenering. 4 Blodtrykket vil først øke og deretter gå tilbake til normalt eller under normalt.
5 Kan oppstå under sedasjon.
6 Kan forekomme hvis øynene er åpne under sedasjon. Øynene bør beskyttes med egnet øyesalve eller øyedråper (se også pkt. 3.5).
7 Spesielt i løpet av de første 15 minuttene av anestesien.
8 Etter intramuskulær dosering med 40 mikrog (etterfulgt av ketamin eller propofol) 9 Supraventrikulære premature komplekser, atrial bigemini, sinuspauser, 2.grads AV-blokk, ekstraslag/escape rytmer.
Det er viktig å rapportere bivirkninger. Det tillater kontinuerlig sikkerhetsovervåking av et preparat.
Rapporter skal sendes, fortrinnsvis via veterinær, til innehaveren av markedsføringstillatelsen eller den nasjonale legemiddelmyndigheten via det nasjonale rapporteringssystemet. Se pakningsvedlegget for respektive kontaktinformasjon.
Utlevering
Reseptgruppe C
| PRIS | Prisene er kun synlige for fagpersoner. Opprett din GRATIS profil på VETiSearch i dag.. Logg inn |
|---|---|
| VNR | 191531 |
| EAN | 8713412006356 |
